God mandag, snuppiser! ♡ Vi lever generelt i en tid hvor alle er sårbare rundt oss, spesielt nå om dagen. Og det skal man absolutt respektere og ta hensyn til. Men noe som er viktigst av alt og høyere enn det er at vi som muslimer bør respektere Allaah azzawajal og Islam først og fremst, ved å prøve å praktisere Islam til den grad hver enkelt av oss klarer.
Som vi vet er påske tiden rett rundt hjørnet, men det mange muslimer og ikke – muslimer ikke vet, er hva påsken faktisk er og hva den dreier seg om. Da er vi nødt til å spre kunnskap om akkurat det 😄
Noen ganger kan det være vanskelig å gi råd/ naseeha til en person fordi vedkommende kan tolke ting feil og ta seg nær av det på en negativ måte – når intensjonen til rådgiveren har vært helt det motsatte, at man kun advarer og sier ifra fordi man ønsker vedkommende evig lykke og befrielse i Jannah ♡ Selv om vi har blitt en nærtagende nasjon, bør vi også huske på at Allaah SWT har valgt oss muslimer til å være det BESTE folket i verden, og det er det en god grunn for. Det er nettopp fordi som muslim skal man skille mellom rett og gal etisk lærdom, og man skal tillate det gode og forby det onde.
Vi alle synder på hver vår måte, ingen er syndefri, og heller ikke jeg. Men én ting har jeg alltid vært fast bestemt på! Det er at jeg aldri prøver å forandre på noe som helst i Islam, eller å tilføye noe som ikke tilhører der. Da kaller jeg meg heller for en synder og prøver å rette på meg selv, for Allaah’s religion er perfekt og feilfri. AllahuAkbar! ♡
Poenget er bare at uansett hvor mye vi synder, bør vi aldri la oss påvirkes i den grad av folk, av deres kultur og religion at vi glemmer hva våres egen religion lærer og hva Islam sine verdier går ut på. For det andre må vi også være bevisst over at når man f.eks legger ut et innlegg som fremmer påske og «kos» i barnehagen og på skolen, hvor alle våres 568 venner på sosiale medier ser det, så oppfordrer man til å misslede folk vekk fra Islam. Det er en bitter realitet! Men det er en realitet vi må ta ansvar for før eller siden, og da er før best.
Nettopp derfor føler jeg for å opplyse dette med påske feiring fordi vi som muslimer burde prøve å ta bedre valg, inkludert meg selv ♡ Uavhengig av lav Imaan, eller høy Imaan.. samme det. Det er bare visse ting som er kind of prinsippsak, iallefall for min del. Når folk sier «god påske» til meg, svarer jeg alltid «beklager, men jeg feirer ikke påske!» og avslutter med et smil, verre er det ikke ♡ Vi må anerkjenne at Islam har de BESTE verdiene, selv i de hardeste tidene i 2020 etc! So, what is this so called Påske? Er det virkelig bare en rosa lilla harepus her, og et gjemt uskyldig lite påskeegg mellom de gule liljene der… Hehe, det er det ikke, as.
Treenigheten
For det første må vi huske at kristendommen er basert på treenigheten, hvor de mener at Gud (Faderen), Den hellige ånd, og Jesus er Gud i én. Eller at Jesus (fred være med han) er Guds sønn – Astaghfirullah. Dette er ifølge Islam selvfølgelig avgudsdyrkelse. Nettopp derfor bør vi ta 100 % avstand ifra all påske feiring om det er i forbindelse med sosiale medier, skole, barnehage, på privaten etc. For hva har påske med Islam å gjøre? Ingenting.
Viktigste høytiden i kirkeåret
Påske er den viktigste høytiden i kirkeåret både for den katolske, den ortodokse og de protestantiske kirkene. Historisk sett går den kristne påsken tilbake til en av de store årlige høytidene i tidlig jødedom, nemlig pesach. Påsken viderefører også rituelle tradisjoner fra romersk feiring av våren med fokus på ny vekstperiode og nytt liv. Dette temaet fant gjenklang i det kristne påskebudskapet om Jesu død og oppstandelse.
Kristen påske
Påsken ble den første offisielle kristne høytiden. Den ble feiret til minne om Jesu lidelse, død og oppstandelse – som ifølge evangeliene fant sted nettopp under den jødiske påskefeiringen i Jerusalem.
Opprinnelig ble den kristne festen feiret samtidig med jødenes pesach, men etter hvert ble den lagt til nærmeste søndag, dagen for Kristi oppstandelse. Datoen bestemmes av månekalenderen og feires den første dag med fullmåne etter vårjevndøgn. Førti dager før påske innledes fastetiden hvor man skal avholde seg fra å spise kjøtt, søtsaker og fettholdige matvarer. Senere ble synkroniseringen mellom kristen og jødisk påske ytterligere forskjøvet ved at de to tradisjonene beregnet årets gang med ulike kalendere.
Merkedager i den kristne påsken
Palmesøndag
Er søndag før påske. Den feires til minne om Jesu inntog i Jerusalem. Ridende på et esel ble Jesus hyllet som en konge, og folk strødde palmegrener på veien til ære for ham (Matteus 21, 1–11 og paralleller).
I katolsk tradisjon er presten kledd i en rød kappe som symbol på den korsfestede Jesus. Dagen blir feiret med en prosesjon i tilknytning til søndagsmessen hvor deltagerne holder oliven- eller palmeblader i hendene. Tradisjonen med gåsunger går antakelig tilbake på forsøk på å symbolisere disse palmene i en nordisk kontekst.
Skjærtorsdag
Er torsdag i den stille uke. Den feires i kirken til minne om at Jesus, etter denne tidens jødiske tradisjon, på denne kvelden spiste påskemåltidet med sine disipler, og at han i løpet av dette måltidet innstiftet nattverden (se Markus 14, 22–25 og paralleller). Dagen markerer slutten på fastetiden. Dette var også kvelden da Jesus vasket disiplenes føtter, og navnet «skjærtorsdag» kommer antakelig fra det gammelnorske skira, som betyr «renselse», og som skulle henspille nettopp på fotvaskingen. Fotvasking er et symbol på kristen nestekjærlighet, og inngår i dag ofte som et ledd i kirkelige ritualer i protestantiske kirker. I den katolske kirken kan også paven foreta fotvasking. I katolsk tid i Norge ble de som var lyst i bann offentlig tatt opp igjen i kirkens samfunn på denne dagen.
Langfredag
Er fredag i den stille uke. Dagen feires til minne om Jesu død (se Markus kapittel 14–15 og paralleller). Dagen var en bots- og fastedag, og fra middelalderen av ble det holdt en egen gudstjeneste på denne dagen, som er forskjellig fra den vanlige messen, særlig ved at det ikke innvies nye nattverdselementer.
I den katolske kirken markeres dagen mange steder ved at bilder av Jesus dekkes med et sort klede som tegn på hans død. I Den norske kirke er liturgien denne dagen enklere enn vanlig; det er den eneste dagen den liturgiske fargen svart kan velges. Det prekes over Jesu lidelseshistorie, som leses i sin helhet (se Matteus kapittel 26 og 27; Markus 14 og 15; Lukas 22 og 23; Johannes 18 og 19).
Påskeaften
Er kvelden før påskedag. Denne natten ble tidlig feiret som våkenatt fra lørdag kveld til søndag morgen. Lyssymbolikken ble markert med lys i og utenfor kirkene, og ble et viktig aspekt ved påskefeiringen, som et tegn på at «Kristus er verdens lys». Tradisjonelt var dette siste dag i fasten. I nyere tid er det blitt vanlig å feire lysmesse natt til første påskedag, og slik symbolsk følge Kristus fra mørket (døden) til lyset (livet).
Påskedag
Er dagen da Jesus, ifølge evangeliene, stod opp fra de døde (Matteus 28, 1–10 og parallelle tekster i de synoptiske evangeliene og Johannes kapittel 20). Tradisjonelt regnes dette i kirkene som den hendelsen all kristen tro er bygget på. Kirkens erkjennelse av at Jesus var stått opp startet ifølge Det nye testamente påskemorgen med at kvinnene som kom til graven for å stelle Jesu legeme, fant graven tom (Lukas 24, 1–12). Påskemorgenens gudstjeneste er fortsatt høydepunktet i de store kirkenes påskefeiring. Andre påskedag er mandagen etter påskedag.
REPROGRAM YOUR MIND ♡
Når vi vet denne informasjonen om hva påskefeiringen egentlig handler om og hva dets opphav er, det vil da være lukrativt som muslimer å prøve å ta avstand ifra det for å tilfredsstille Allah SWT 🧡 Og selvfølgelig blir man alltid belønnet fra Allah SWT i gjengjeld for hva vi ofrer for Han, in shaa Allaah. Livet handler jo nettopp om det å ofre, og i gjengjeld bli belønnet med det evige Paradis ♡ Islam er helt glimrende!
