Du vet folk som aldri skal la deg si et eneste ord når det egentlig er din tur, aldri skal la deg fullføre en hel setning, før de selv skal bryte inn med sine egne ord og ta over samtalen? Jeg beklager, men jeg fordrar ikke slike mennesker. Folk som hele tiden skal avbryte når man prøver å fortelle om en hendelse eller sak, eller prøver å fortelle om følelsene sine. Det går liksom knappe 5 sekunder hvor man holder på å dele noe fra seg, og vedkommende bryter inn med sine meninger og holdninger uten at man har fått fullføre seg. Det er så sinnsykt slitsomt og irriterende å snakke med slike folk, jeg kødder ikke. Jeg selv er veldig ekstrovert av meg, hvor jeg elsker å snakke og underholde mye. Men jeg har også lært meg de siste 12 årene at det å kunne lytte er en helt ekstremt nødvendig evne å ha.
Ekstroverter som har det man kaller for munn diaré, orker jeg ikke å ha noe særlig med å gjøre i lengden – Og dem har jeg møtt mange av igjennom årene. Fordi selv om jeg er ekstrovert, har jeg evnen og nok selvinnsikt til å fatte når i en samtale man skal gi pause rom for at motparten kan få sagt sitt. Det er dessverre få der ute som har en bra lytte evne, for de fleste mennesker svarer ikke for å lytte, dem svarer for å ha rett. Eller for å begrunne sin mening eller påstand, men ikke for å lytte. Folk som er oppegående og er mental friske, men som allikevel alltid skal ha noe å tillegge, skal avbryte før motparten har fått sagt sitt, kan ha dårlig selvinnsikt angående sin lytte evne. Du trenger absolutt ikke være enig med meg, men det er min mening. I mine øyne er det skikkelig respektløst, uhøflig og frekt å ikke la den andre få snakke seg ferdig.
Når jeg gikk på VGS hadde vi kommunikasjon og samhandling som et fag fordi jeg gikk Helse og oppvekstfag den gang i tiden, og da lærte vi i dybden hvordan god kommunikasjon bør være. Samme på Rus og miljøarbeid studiet jeg gikk på for ikke så altfor lenge siden, igjen lærte vi masse om kommunikasjon og samhandling, psykisk helse, psykologi, miljøarbeid etc.
Vi lærte at det er stor forskjell på det å lytte til noen eller høre noen snakke, enn å bruke det som kalles for aktiv lytting. Vi lærte om rammene for kommunikasjon, bekreftende og anerkjennende kommunikasjon, enveis og toveis kommunikasjon, verbal og non-verbal kommunikasjon, mimikk, det å fatte en persons intensjon bak ord og følelser, det å starte og avslutte en samtale innenfor en tidsramme, det å ta nødvendige og naturlige pauserom i samtalen slik at begge parter skal føle seg sett, hørt og forstått er utrolig viktig og ikke minst berikende. Forstå meg rett…
Altså en samtale kan se følgende ut:
Minella prøver å fortelle noe i ca mellom 30 – 60 sekunder – Minella: Hei Tone Lise, på torsdag neste uke når vi skal ut i skogen og plukke nydelige jordbær og blåbær… Tone Lise avbryter: Ja men jeg ønsket å heller dra til Vestås skogen, som ligger på den andre siden av Oslo?! Minella: Ja det kan vi sikkert, men i samme slengen vil jeg leite etter flotte steiner på veien hjem, jeg tenkte jeg skulle ta de med meg for å male dem, slik at… Tone Lise: Male dem, hva er vitsen med det, når ble steiner om til kunst? Minella: Steiner har alltids vært kunst, både naturlige og malte. Også kan vi stikke innom male butikken i Oslo, den som ligger på Grünerløkka før den stenger, for det skal faktisk bli en gave til… Tone Lise avbryter: Ehh.. stener kan da vel ikke være noe gave, hadde det ikke vært bedre å bare gi et gavekort lissom? Så kan folk velge selv hva dem vil kjøpe. Minella: Ja, jo.. men nei, jeg vil det skal være en personlig presang laget av meg, det er tross alt til mamma som ligger i graven. Jeg vil male et hjerte på steinen med begges favoritt farger og skrive «jeg elsker deg». Tone Lise: Åjaa! Ja gjør det. Det hadde vært fint.
Istedet for at Minella egentlig burde ha fått fullføre sin setning, som igrunn sikkert bare hadde vart imellom 30 – 60 sekunder, blir hun avbrutt flere ganger under samtalen av Tone Lise. Det er selvfølgelig lov å stille spørsmål underveis, eller kommentere noe kort som eksempelvis «så interessant» eller «det bør jeg tenke litt på…» etc. Men det å ta over hele samtalen eller å dirigere den over til noe annet, hvor motparten ikke engang har fått sagt en setning på 30 sekunder er absolutt ikke fint gjort. Har du vanskeligheter med å kunne lytte, hvor du ofte avbryter andre kan man trene på å lytte.
Det finnes 2 uskrevne regler angående lytting ifølge hvem? Ifølge meg, haha. De kalles for 30 og 60 sekunders regler. Smør deg selv med tålmodighet mens den andre prater og holder på å fortelle om seg selv eller noe annet. Fra da man hører den andre prate så kan man iblant tolke til en viss grad hvor lenge vedkommende kommer til å prate basert på temaet personen snakker om. Man hører fort om det er en dyp følelsesmessig samtale, eller om det er en kort eller lang beskjed, om det er en vits eller gåte, om det er en debatt, eller om det bare en en random samtale om whatever.
Noen ganger klarer vi å tolke rett angående innholdet og lengden på det den andre sa, andre ganger er det uforutsigbart. Derfor er det om å «telle» til 30 sekunder i hode mens den andre prater seg ferdig, samtidig som du lytter. Eller bare «føle» at det har gått ca 30 sekunder, og ja det går selvfølgelig ann, det handler bare om øvelse. Hvis personen fortsatt prater og ikke har fått gjort seg helt ferdig, da tar man enda en runde med aktiv lytting i nye 30 sekunder, hvor man har vært høflig og gitt motparten 60 sekunder på å fortelle. Slik kan man øve seg på å bli en bedre lytter og bruke aktiv lytting i hverdagen.