As salaam aleykom og heii godeste lesere 🎀 ☃️ Håper dere har det fint! Tidligere, altså før jeg begynte å jobbe i kriminalomsorgen så må jeg ærlig innrømme at selv jeg hadde et litt annet syn på folk som er innsatt i fengsel. Tidligere har min interesse vært rettet mot rusproblematikk konkret, men ikke like mye innenfor livet bak murene, dommer, straff og behandling for dem som soner. Samtidig som at det henger en del sammen, er det fortsatt et skille der. Ikke alle som soner har blitt straffedømte for dealing eller dop, og ikke alle rusbrukere har noensinne sittet i fengsel eller blitt tatt på noe vis. Men allikevel er kriminalitet en fellesnevner.
Det jeg elsker her i Norge i motsetning til andre land… Er at samtidig som at folk soner sin straff for den ugjerningen de har begått, så har kriminalomsorgen et stort fokus på behandling og rehabilitering. Det er så fantastisk i mine øyne! 🧡👌 Med andre ord er det rom for tilgivelse, håp og endring. Vi mennesker har ofte ikke evnen til å tilgi, vi blir så sinte, emosjonelle, preget, traumatiserte og satt ut at vi til og med kan begynne å hate og ønske folk alt annet enn tilgivelse.
Det er helt menneskelig såklart å føle sånn iblant. Det vi ofte glemmer er at Allah azzawajal kan tilgi hvilke som helst synder, hvis vi bare vender oss tilbake til Gud i anger og oppriktig søker tilgivelse. Et menneske kan ha drept et menneske i en tilstand hvor han ikke var seg selv, men i ettertid angre enormt på det og vil starte livet på nytt igjen med tilgivelse. Vi får ofte tunnelsyn og ser kun det mørke, sorte drapet som er begått! Vi mennesker har problemer med å tilgi noe så vanvittig, men for Gud er det lett om det et fortjent.
Skaperen vår er den mest rettferdiggjørende, nåderike og den mest barmhjertige av alt som eksisterer. Det var han som skapte liv, ga oss følelser, evner og alt vi makter å gjøre. Vi makter ikke alltid å tilgi eller å forstå, derfor er det så enormt viktig at vi kan søke tilgivelse og være sårbare hos Gud. Etter at jeg har møtt på flere forskjellige folk som har som sonet eller fortsatt soner, har jeg fått et helt annet syn på dem. Et mye mer positivt syn! Jeg ser et menneske for et menneske.
Jeg har personlig vært i samtaler med folk som har begått alvorlige hendelser som voldtekt, drap, dop dealing etc. Disse menneskene har heldigvis angret stort på hva dem har gjort, har et ønske om å begynne livet med blanke ark igjen og bli møtt med forståelse. Det er ingen som sier at deres ugjerninger er akseptabelt på noe som helst vis, absolutt ikke.
Altså, forstå meg rett… En drapsmann, voldtektsmann eller dame, en terrorist/ nynazist, en tyv eller hvem nå enn det gjelder, som har brutt loven og ikke angrer på hva de har begått, ikke ønsker å endre intensjon, holdning eller praksis fortjener såklart å bli straffet både i fengsel og ikke minst på dommedagen. Man skal få som fortjent! Men det er i utgangspunktet ikke disse folka jeg prater om. Jeg prater om de som angrer og søker tilgivelse.
Vi som er muslimer, vi tror iallefall på det vi kaller for skjebnen, qadr Allah SWT. Vi mener at alt av handlinger er forhåndsskrevet, men vi har fortsatt fått fri vilje til å handle som vi vil. Vi kjenner bare ikke til det ukjente som er skrevet om oss, det kjenner kun Allah azzawajal (Allah the mighty and majestic) til. Vi kan ikke gå tilbake igjen i tid med en tidsmaskin, vi kan kun se fremover og prøve å rette på våres feil. Samme gjelder en person som har voldtatt noen eller drept noen.
Jeg iallefall, tror på at folk fortjener en ny sjanse, jeg tror på tilgivelse om oppriktig endring er tilstede i praksis og intensjon. Det må bevises overfor Allah SWT, seg selv og samfunnet rundt. Tro det eller ei, men et drap kan faktisk skje ved et uhell og et planlagt ran kan skje ved feil holdning og feil intensjon. Men det er ting som kan jobbes med og endres, og det er her fokuset bør være.
Denne såkalte drapsmannen eller voldtektsmannen skal trolig ut til samfunnet vårt igjen, leve blant oss og kanskje det blir din nye nabo, min nye frisør, din nye lærer assistent, min nye postmann som leverer posten. Hvem vet… Da er det så fantastisk at han eller hun mest sannsynlig har fått tilbud om terapi gjennom psykolog i fengselet, at det har vært mye fokus på behandling, rehabilitering, skole og arbeid bak murene – Og ikke bare straffing. Right?
Jeg personlig tror at kriminaliteten for eksempel i USA er så mye verre enn her i Norge. Av flere grunner såklart, men også fordi at dem kanskje ikke satser like mye på behandling og rehabilitering for dem som soner, som vi gjør empatisk her i Norge. De fokuserer mer på straff og i gjengjeld får man en person som fortsatt er bitter, ikke har blitt noe psykisk bedre, hater politiet, samfunnet og ønsker seg ikke annet enn hevn, muligens. I Norge er Alhamdulillah målet og fokuset rehabilitering til samfunnet, og forebyggende arbeid som reduserer tilbakefall til ny kriminalitet. Det krever ressurser, men det resulterer til litt bedre livskvalitet og trygghet for oss alle, en bedre resiliens hos individet og forhåpentligvis noe bedre tankemønster hos den innsatte.
Jeg syns kriminalomsorgen og alle frivillige organisasjoner i Norge som jobber med akkurat disse tingene gjør en fantastisk flott jobb, hvor de absolutt fortjener ros og støtte! 🧡 👏