As salaam aleykom og god mandag dere ♡ Håper dere er uthvilte og klare for litt helse prat 🗯 💖 Temaet i Feeldia Nettmagasin idag som dere ser er hjertesvikt. May we learn something together, in shaa Allaah.

Hjertesvikt

Det som vil si å ha hjertesvikt er at hjertets pumpefunksjon er svekket og utilstrekkelig. Det finnes forskjellige grader av hjertesvikt, altså fra mild til moderat og stor svikt. Svikten kan oppstå helt plutselig eller som en gradvis utvikling. Dette vil selfølgelig avhenge av årsaken til hjertesvikten.

Får kroppens celler og vev for lite oksygen, vil hjertet svikte. Hjertets pumpeeffekt skal både produsere et tilfredsstillende blodtrykk i arteriene og pumpe unna blod fra venene slik at trykket i venene blir lavt. Når pumpeeffekten er svekket, vil det altså redusere hjertets minuttvolum, først ved belastning, deretter også i hvile.

Symptomer

Tungpusthet • Hovne bein • Vektendringer • Hjertebank • Tretthet og tiltaksløshet

Et hovedsymptom ved hjertesvikt er at det er tungt å puste, man får åndenød. Når venstre side av hjertet arbeider tyngre med å pumpe blodet ut av hjertet så forplanter dette økte trykket i hjertekammeret seg tilbake i lungekretsløpet, lungene blir mer væskeholdige og mindre luftholdige, og dette gir tung pust.

Ved lett grad av svikt oppleves åndenød og vanskeligheter med å puste kun ved anstrengelse, i motsetning til alvorlige tilfeller, hvor du også kan få åndenød i hvile. Hvis hjertet ikke klarer å pumpe like mye blod som tidligere, vil de fleste merke at de ikke klarer like mye fysisk aktivitet som før. Vi sier at den fysiske yteevnen er redusert. Dette gir ofte også en allmenn følelse av tretthet.

Muskulaturen klarer ikke å utnytte det tilførte oksygenrike blodet like godt som tidligere fordi de små årene som forsyner muskulaturen står konstant sammentrukne. Dersom hjertesvikten utvikler seg over tid, har kroppen mulighet til å kompensere, og pumpeevnen til hjertet er da bare redusert når pasienten er i aktivitet. Etter hvert som hjertesvikten utvikler seg, blir pumpeevnen også redusert når pasienten hviler.

Ved høyresidig hjertesvikt

Blodet hoper seg opp i venesystemet, og det oppstår hevelser (ødemer) i beina. Hevelsen kan medføre tørr hud på leggene, fordi presset inne fra vevet blir for stort. Pasienten kan utvikle utslett (staseeksem) som kan kompliseres av sår som ikke vil heles (venøse leggsår kalles det).

På grunn av opphopning av væske får pasienten vektøkning. Leveren og milten forstørres på grunn av venestuvning. Venestuvningen kan ses tydelig på halsvenene. Mageomfanget kan øke på grunn av at lever og milt forstørres. Dersom væske siver ut fra kapillærene, kan det gi pleuravæske (væske på lungene) og ascites (væske i bukhulen).

Pasienten blir plaget av nokturi (må opp om natta for å late vannet). Ved hjertesvikt får nyrene redusert blodtilførsel. Om natta når blodtilførselen til andre organer er redusert, klarer det svekkede hjertet å forsyne nyrene med tilstrekkelig blod. Nyrene fungerer da bedre, og slik oppstår den nattlige vannlatingstrangen.

Ved venstresidig hjertesvikt

Ved venstresidig hjertesvikt hoper blodet seg opp i lungekretsløpet. Dette gir pasienten dyspné (tung pust). Dyspné deles inn i flere grader: hviledyspné (pasienten blir tungpusten uten anstrengelser, og dette er svært alvorlig), funksjonsdyspné (pasienten blir tungpusten ved anstrengelser) og ortopné (pasienten blir tungpusten i liggende stilling, men opplever at respirasjonen blir lettere i sittende stilling).

Pasienten opplever tretthet og får nedsatt fysisk kapasitet fordi kroppen ikke får nok oksygen. Også ved venstresidig hjertesvikt blir huden blålig, og ekstremitetene blir kalde fordi det ikke er tilstrekkelig blodgjennomstrømning. Lungeødem er en tilstand der væske hoper seg opp i lungene på grunn av redusert funksjon i venstre del av hjertet. Dette er en svært alvorlig tilstand som krever akutt behandling i sykehus.

Årsaker

Den vanligste årsaken til hjertesvikt er sykdommer eller skader i selve hjertet på grunn av for eksempel hjerteinfarkt eller feil i hjerteklaffene. Ved hjerteinfarkt ødelegges en del av hjertemuskelen, eller den får surstoffmangel på grunn av nedsatt blodtilførsel.

Klaffefeil fører til at hjertets arbeidsbyrde økes, slik at svikt til slutt kan oppstå. Et høyt blodtrykk over tid kan også bidra i til å utvikle hjertesvikt. Grunnen er at hjertet da hele tida jobber mot et høyt trykk, og dette øker pumpearbeidet og slitasjen på hjertet.

Venstresidig hjertesvikt er den vanligste. Da greier ikke venstre hjertehalvdel å pumpe nok blod ut i kroppen, og blodet hoper seg derfor opp i lungekretsløpet. Ved høyresidig hjertesvikt hoper blodet seg opp i venene i kroppen. Trykket øker da i venene, og væske presses ut i vevet. Enkelte tilstander vil kunne svekke hjertet. Det gjelder for eksempel diabetes, infeksjoner, lungeemboli og høyt alkoholinntak.

Å stille diagnosen

Anamnese og klinisk undersøkelse er som regel tilstrekkelig for å stille diagnosen hjertesvikt. Blodprøver vil kartlegge sykdommen, og ultralyd av hjertet kan påvise hjertesvikten med stor sikkerhet. Røntgen av hjertet kan vise et stort hjerte dersom svikten utvikler seg over lang tid. Hjertets hulrom vil da etter hvert bli større fordi hjertet prøver å kompensere for den reduserte pumpeevnen.

Behandling og forebygging

ACE–hemmere utvider blodårene slik at blodtrykket går ned og belastningen på hjertet reduseres. Digitalispreparater styrker hjertet. Vanndrivende medisiner (diuretika) reduserer væskemengden i kroppen og dermed belastningen på hjertet.

Betablokkere får hjertet til å slå roligere, senker blodtrykket og styrker hjertet. Antikoagulasjonsmedisiner hemmer koagulering i blodet. Ved alvorlig hjertesvikt kan sengeleie være aktuelt i perioder for å redusere hjertets arbeidsbelastning til et minimum.

Mosjon er bra

Du holder hjertets pumpekraft ved like ved å bruke hjertet. Derfor er det bra for pasienter med hjertesvikt å mosjonere, men dette bør virkelig rådføres med lege først. Du skal imidlertid ikke anstrenge deg mer enn at du samtidig kan snakke. Og viktigst av alt er det at du ikke plutselig og uten veiledning eller opptrening tar for hardt i. En mild gradvis stigende intensitet i treningen er best.

Ved svært alvorlig hjertesvikt kan trening derimot forverre sykdommen og må unngås. Hvilken type mosjon du bør velge, avhenger av hva du kan klare. Det kan og da være nødvendig å rådføres med en personlig trener først. Man kan for eksempel ta seg en en daglig gåtur, drive med sykling eller svømming – Om helsen er i stand til det.

Velg små og hyppige måltider

Det er viktig at hjertepasienter spiser riktig mat. Har du væskeopphopning (ødemer) på grunn av et dårlig fungerende hjerte, er det viktig å redusere bruken av salt. Små og hyppige måltider er gunstig fordi hjertet må jobbe hardere etter et stort måltid.

Røykeslutt bør være et mål

Røyking er absolutt skadelig for et sykt hjerte. Sigaretter “stjeler” oksygen fra hjertet, skader blodårene dine og øker blodets tendens til å klumpe seg. Det beste du kan gjøre for hjertet ditt er å stumpe røyken for godt, in shaa Allaah.

Måtte Allaah azzawajal velsigne hver og en av oss med et friskt hjerte og god stabil helse, ameen ♡ Ønsker dere en fin start på uken!

1

As salaam aleykom og heisann gorgeous souls ♡ Håper dere har det vidunderlig om dagen. Det er SÅ lenge siden vi har snakket om helse og sykdomslære! Det må jeg bare beklage for, at det har blitt nedprioritert. Det har absolutt ikke vært meningen. Det er så viktig å snakke om både fysiske og psykiske lidelser…

Fordi ofte er det slik at om man ikke er rammet av sykdom selv i livet, så leser og lærer man ikke så mye om det heller. Det blir liksom ikke et hverdags tema for en frisk person i mange tilfeller. Med mindre du har tatt studier innenfor det, eller har stor interesse for det generelt sett. Jeg har jo stor interesse for all type sykdom etc, nettopp fordi jeg har gått helse og oppvekstfag. Alhamdulillah ♡

Så yes, temaet i Feeldia Nettmagasin idag er nemlig hjerteinfarkt! Håper vi kan lære noe sammen, in shaa Allaah.

Hvordan oppstår hjerteinfarkt?

Hjertet er en sterk muskel som pumper blod ut i blodårene, og som dermed sørger for at blodet sirkulerer i kroppen. Hjertemuskelen selv får tilført næringsstoffer og oksygen fra blodårer som befinner seg utvendig på hjertet, de såkalte kransarteriene eller koronararteriene. Et hjerteinfarkt oppstår når en slik arterie, eller en sidegren av den, blir blokkert av en blodpropp. Blokkeringen medfører utilstrekkelig blodforsyning og skade på en del av hjertet.

Symptomer

Symptomene på et hjerteinfarkt kommer brått og beskrives som klemmende eller snørende smerter midt i brystet, ofte med strålinger ut mot venstre arm, hals eller underkjeve. Man blir ofte tungpustet og kvalm, og det er vanlig å kaldsvette. Smertene lindres ikke med inntak av nitroglyserin.

Nitroglyserin er et hurtigvirkende nitrat som i medisinen først og fremst brukes ved hjertekrampe (angina pectoris). Nitroglyserin gir en rask utvidelse av blodårer generelt. Utvidelse av vener tillegges spesiell betydning for virkningen ved hjertekrampe, som er den viktigste grunnen (indikasjonen) for bruk av nitroglyserin og lignende organiske nitrater.

Akutt behandling

Pasienter med akutt hjerteinfarkt blir lagt inn på sykehus straks. Det kortsiktige målet med behandlingen er å gjøre skaden på hjertet så liten som mulig. På lang sikt søker legene å redusere faren for nye hjerteinfarkt. Pasienten får medikamenter som løser opp blodproppen, og andre medisiner i den videre behandlingen.

Egen behandling

☆ Det er flere ting vi selv bør sørge for i dagliglivet ☆

⊙ Det aller viktigste er å stumpe røyken, om man røyker. Det er faktisk utrolig skadelig for våres lunger og hjertet. Kroppen våres er verdt mer ♡

⊙ Trening og daglig mosjon veit vi allerede hvor viktig det er. Lets run & have some fun!

⊙ Det er også viktig med et sunt kosthold med mindre fett, mer fiber og grønnsaker for å redusere kolesterolet. Det er faktisk utrolig viktig å sjekke kolesterolet sitt! Har du ikke gjort det noen gang burde du få sjekket det hos legen din. Bare for å vite at alt er i orden.

⊙ Sist men ikke minst, unngå stress! Stress er våres største faktor som påvirker oss negativt på alle mulige måter. Stop & relax ♡ Take a moment. Remember Allaah SWT ♡

Hvordan er langtidsutsiktene?

Hjerteinfarkt er en svært alvorlig tilstand som utvikler seg raskt. Det er viktig å komme raskt til behandling på sykehus, og jo yngre man er, jo bedre er mulighetene for å bli frisk.

Med moderne behandling og forandring av livsstil er det gode muligheter for å unngå nye infarkt. En farlig komplikasjon er rytmeforstyrrelse i hjertet. Dette forekommer oftest i akuttfasen. Derfor blir pasienten nøye overvåket og behandlet under sykehusoppholdet.

Noen utvikler hjertesvikt etter et infarkt. Det betyr at hjertet ikke pumper godt nok til å opprettholde en tilfredsstillende blodsirkulasjon. Dette gir seg utslag i dårligere fysisk prestasjonsevne og tung pust.

Dette skjer når et hjerteinfarkt oppstår

⊙ Det oppstår en rift i en åreforkalkning (aterosklerose).

⊙ Det dannes en blodpropp (trombose) som fører til at kransarterien tettes igjen.

⊙ Muskelvevet som mottar blodforsyningen sin fra denne blodåren, dør og vil over dager og uker bli til et tynt vev.

⊙ Muskelvevet erstattes med bindevev, som i et arr, og dette vevet mangler evnen til å trekke seg sammen.

Etter et hjerteinfarkt blir derfor hjertet varig svekket. Omfanget av svekkelsen avhenger av omfanget av tapt muskelvev.

Takk for at du tok deg tid til å lese Feeldia Nettmagasin ♡ Snakkes snart, in shaa Allaah.

2

As salaam aleykom! ♡ God mandag, folkens! Håper dere har hatt en strålende helg. Jeg derimot har sovet en del og brukt tiden på å rydde og vaske godt her hjemme! Det er så sykt deilig når alt bare føles så rent og pent, og er støvfritt – Love it!

Det er ikke alle som tenker på det, men jeg tenker ofte på at jeg ikke har lyst til å gå rundt i huset og puste inn mye støv. For det er helsemessig ikke positivt i det lengre løp. Så jeg synes jeg burde være enda flinkere til å tørke av støv etc sånn i mellom, frem til den «store rengjøringings dagen». Men anyway…

Innenfor helse og sykdomslære fortsetter vi med å prate om hjerte og karsykdommer. Det er ofte vi ikke tenker så langt som at man med årene (kan) bli syk og bli rammet for mer seriøse sykdommer. Det er noe en frisk person vanligvis ikke tenker på, for det er ikke en del av hverdagen å være syk for vedkommende.

Med mindre man f.eks har kroniske sykdommer som ofte er auto – immune sykdommer som kan pådra seg flere auto – immune sykdommer gjennom årene. Men altså, det er igrunn Allaah azzawajal som bestemmer om man skal bli rammet av noe som helst eller ikke. Dette er lettere sagt enn gjort, men jeg sier det allikevel – Aldri ta sorg på forskudd, fordi Allaah SWT kontrollerer fremtiden! Måtte Allaah azzawajal beskytte hver og en av oss, ameen ♡

Hva dreier hjerte og karsykdommer seg om?

Sykdommer i hjertet og blodårene vil kunne føre til at tilførselen av oksygen og næringsstoffer til cellene reduseres eller stopper opp.

Hjerte og karsykdommer omfatter en hel rekke forskjellige sykdommer som arter seg gjerne på ulike måter. Blant de hyppigste finner vi sykdom i kransarteriene som leder blod til selve hjertemuskelen. Hjerteinfarkt er en slik sykdom. Hjerneslag og blodpropper andre steder i kroppen er også alvorlige sykdommer.

Hjerte og karsykdommene skyldes at det dannes belegg på innsiden av blodårene som gjør dem trangere. Aterosklerose heter dette. Etterhvert når blodårene blir trangere, blir blodgjennomstrømningen hemmet. Deretter vil cellene få dårligere tilførsel av oksygen og næringsstoffer.

Det hender at noen ganger så løsner biter av belegget i åren og da følger med i blodstrømmen. Når blodet fordeles til tynnere årer i kapillærene, kan denne biten tette åren helt. Da har vi en blodpropp! Cellene som skulle fått blod fra akkurat denne kapillæråren, vil da dø dersom blodforsyningen ikke blir gjenopprettet.

Utviklingen av alvorlig hjerte og karsykdom henger sammen med høyt blodtrykk og høyt innhold av fettstoffet kolesterol i blodet. Om man tar en legeundersøkelse som avdekker disse symptomene, vil man mest sannsynlig få beskjed om å være på vakt. Vi må huske at livsstil og kosthold har stor påvirkning på blodtrykk og kolesterolnivå. Derfor er endringer i levesett et viktig forebyggende tiltak.

Risikofaktorer

En person som har nære slektninger med hjerte og karsykdommer, eller vet at nære slektninger har forhøyet kolesterol, bør søke råd hos legen sin. For hjerte og karsykdommer kan faktisk være arvelig. Også om man har Diabetes eller høyt blodtrykk kan det være lurt å få legen sin til å kontrollere kolesterolnivået og måle blodtrykk.

Som vi vet, har måten vi lever livet på mye å si! Det er en rekke ulike ting som kan gi økt risiko for å utvikle hjerte og karsykdommer. Da har vi noen viktige faktorer ved livsstilen vår:

Man burde i første omgang tenke på forebyggende egenbehandling, som man kan ha med seg i bakhodet. Fordi man selv kan påvirke risikoen for å utvikle hjerte og karsykdommer. Det er i noen tilfeller det trengs behandling med medikamenter i tillegg, men det er noe man diskuterer med legen.

Håper dere synes det er noe lærerikt og interessant å lese om forskjellige sykdommer! For det er noe vi absolutt trenger mer kunnskap om. Så vi kan ta vare på vår egen helse og livskvalitet, og vite til en viss grad hvordan andre rundt oss opplever en annerledes hverdag enn oss selv.

Jeg synes alltid det har vært kjempe spennende å lese om sykdommer, behandlings metoder, og medikamenter. Kroppens anatomi kan også være spennende, spesielt sentralnervesystemet’s anatomi! Så det ser jeg frem til å skrive om i fremtiden, in sha Allah ♡ Btw, eventet Feeldia – Gift someone day er nå på onsdag, in sha Allah. Om du ikke har fått med deg konseptet, kan du lese mer om det her

4

As salaam aleykom, idag skinner solen og det er godt og varmt. Deilig med sommer altså! Livsstilsykdommer, yes det har vi dessverre mye av rundt omkring oss. Det er mange som er syke, og til og med kronisk syke for livet ut, og mange er så velsignet at dem ikke er syke i det hele tatt – men alhamdulillah for alt.

Nå om dagen hører man jo om «Corona» her og «Corona» der! Nesten så jeg er litt glad for at jeg ikke er i Norge før øyeblikket, fordi det føles ut som at folk har fått helt ekstrem angst for å bli smittet av viruset. Jeg aner ikke om viruset har kommet seg til Dubai, men jeg tror det har det – Allahualeem. Kanskje det bare har seg slik at jeg fortsatt er såpass automatisk i ferie modus, så skremselen har bare ikke gått inn på meg på noe vis, enda. Det er for så vidt bra i utgangspunktet, for jeg har litt type sånn innstilling om at «hvorfor over bekymre seg så lenge man ikke er blitt rammet. NÅR man blir rammet, ja DA kan vi bekymre oss og søke hjelp, in sha Allah.»

Men i mellomtiden, jeg gidder rett og slett ikke å bry meg så mye om det. For jeg har alltid vært sånn super hygienisk av meg på generell basis i livet. Det å passe på at jeg vasker hender ofte, også når jeg er ute og får mulighet, er viktig for meg. Jeg liker egentlig ikke å ta på andre ting som folk har tatt på, som f.eks inne på bussen når man må holde seg fast til den greia i taket for å ikke miste balansen, eller på knapper etc. Fordi jeg alltid har tatt hygiene og deres forhåndsregler på alvor – langt før miss Corona kom.

Livsstilssykdommer kan enkelt defineres som enhver sykdom som har sammenheng med hvordan en person lever. Her er noen kjennetegn for livsstilssykdommer: Dette er sykdommer som trenger lang tid for å utvikle seg, og når sykdommen er etablert, er det vanskelig å helbrede den, desverre. For å se på den positive siden, så er dette samtidig sykdommer som vi i høy grad kan forebygge eller forsinke gjennom å endre livsstilen våres.

Vet dere, de viktigste tiltakene er faktisk veldig åpenbare. Noen av tingene man kan gjøre er å spise mindre og sunnere mat. For det er flere som kan ha en tendens til å små spise sånn konstant innimellom. Fordi man føler seg sulten, da kan man prøve å erstatte småspising med å drikke mer vann, så man kan føle seg litt mettere. Kroppen er ofte dehydrert uansett, så det er bare bra å drikke mye! Vi må bli mer fysisk aktive, det må vi ikke ta lett på. Det å sette av tid til 2 – 3 treningsøkter i uken, som er litt hardere enn bare litt mosjon gjennom dagen, om det så er på 20 – 30 minutter for hver økt, det er en GOD start! Slutte å røyke selvfølgelig, (om) man har det problemet, for som vi vet, det gir også dårlig ånde og dårlig kroppslukt. Vi må også begrense forurensningen og prøve å forbedre miljøforholdene i samfunnet, på arbeidsplassene og i hjemmet våres, in sha Allah ♡

Kanskje er økt fysisk aktivitet noe av det aller viktigste tiltaket mot livsstilssykdommer. Altså, den moderne sivilisasjonen har ført til at dagens mennesker bruker kroppen vesentlig mye mindre enn før. Vi er blitt late, passiviserte og inaktive, dessverre! Mye takket være datamaskiner og bruk av Internett, faktisk – Så blir man mye sittende og låst fast til et sted, uten å tenke over det. Eller om man ikke er helt der hvor man setter av faste treningsøkter, er det uansett bra med regelmessig mosjon og bruk av kroppen i 30 – 60 minutter per dag – det styrker kroppen og forbruker kalorier. Nå er det mer snakk om det å bare være aktiv ved å bevege kroppen og gå rundt. På den måten begrenser vi også risikoen for overvekt, diabetes, hjertekarsykdommer og benskjørhet.

Det som har skjedd i løpet av de siste 50 årene er at vi har imidlertid endret våre matvaner slik at det meste vi i dag spiser er raskt stekt mat, mettet fett, raffinert mat, med høyt sukkerinnhold og mindre frukt og grønnsaker. Dette har ført til at en typisk kost idag består av ca. 30% karbohydrater, 10 – 12% protein, 40% fett og 20% sukker. This is not good, folkens.

Det viser seg at et høyt inntak av frukt, bær og grønnsaker, grove kornprodukter og fisk kan være med på å forebygge en rekke sykdommer som f.eks type 2 diabetes, hjerte – og karsykdommer, kreft og osteoporose. So, lets aim at this, in sha Allah ♡

LETS STAY HEALTHY, SO WE STAY HAPPY, IN SHA ALLAH ♡

6

As salaam aleykom, håper dere har hatt en deilig helg! ♡ Når jeg gikk på skole gikk jeg blant annet helse og oppvekstfag, da lærte vi masse om helse og ulike sykdommer. Både fysiske og psykiske sykdommer, sosiale sammensetninger, kommunikasjon og samhandling, tverrfaglig samarbeid, hudpleie og mye mer. Altså, jeg er ingen lege. Men vi hadde flere ulike praksisperioder og et veldig lærerikt pensum hvor jeg fikk med meg mye erfaring og kunnskap ifra, som gjør at jeg er faglært. Det har formet meg på en fin og dyp måte.

Sykdommer generelt og hvordan det påvirker menneskers helse, hverdag og livskvalitet har jeg alltid hatt stor interesse av å lære mer om. For sykdom er noe vi alle kan bli rammet av anytime, anywhere. Hvordan folk har blitt preget gjennom livet innen psykisk helse kan være utrolig innviklet og omfattende. Men det at folk fortsetter å prøver litt og litt å forbedre selvbilde sitt for å kunne bli den beste versjonen av seg selv, DET er beundringsverdig ♡ Så la oss heie på hverandre!

Det er ikke lett å ha kunnskap om (alle) forskjellige sykdommer som finnes der ute, for det er en tonnevis av dem. Men jeg ønsker å påminne meg selv og andre om at de eksisterer, er en realitet og hverdag for flere av oss for å skape mer forståelse blant oss. For om man er så velsignet at man ikke har noen helseplager i det hele tatt, går det ofte i glemmeboken at andre kanskje har en tøffere og annerledes hverdag enn seg selv. Da kan det også bli vanskelig å forstå deres situasjoner. Så det går fortsatt fint an å ha kunnskap om og lære om sykdommer på ulike nivå.

Derfor har tenkt at jeg fremover også vil skrive om ulike sykdommer, fakta og hvordan man kan prøve å gjøre noen tiltak for å forbedre hverdagen litt, in sha Allah ♡ La oss ihvertfall begynne smått med…

◇ Sykdom ◇

Vi alle opplever sykdom forskjellig. Årsakene til at vi opplever sykdom forskjellig kan være flere, men vi vet at kunnskap om helse, og hvordan man har lært å takle sykdom, kan ha betydning. Det sosiale nettverket og den enkeltes forutsetninger, ressurser og livsbetingelser generelt vil også påvirke denne oppfatningen.

Man har krav på å få kontakt med lege når man føler seg syk. Legen vil vurdere hvilke symptomer man har, og eventuelt stille en diagnose.

En sykdom er en fysisk eller psykisk tilstand som gir ubehag, smerte eller nedsatt funksjonsevne. Vi skiller mellom sykdom og skade, dere.

◇ Symptomer ◇

Et symptom er en opplevd endring av helsetilstanden som (kan) skyldes sykdom. Tretthet, kløe, svimmelhet, hodepine og feber er noen eksempler på symptomer.

◇ Diagnose ◇

En diagnose omfatter de symptomene og sykdommene personen har. Ut fra diagnosen og symptomene vil legen vurdere om man trenger behandling.

◇ Behandling ◇

Målet for all behandling er å legge til rette for at personen kan leve et best mulig liv. Mange sykdommer går over av seg selv. Det tar kroppens immunforsvar seg av, mens andre trenger behandling.

◇ Habilitering ◇

Habilitering kommer av ordet habilitere som betyr «å gjøre skikket» eller «å gjøre dyktig». Habilitering vil si å trene opp funksjoner som en person (ikke har hatt tidligere).

◇ Rehabilitering ◇

Rehabilitering er satt sammen av re, som betyr «tilbake til», og habilitering. Rehabilitering vil si å trene opp igjen funksjoner som en person (har hatt tidligere), men som personen har mistet etter sykdom eller skade.

~ ◇ ◇ ◇ ~

4