• PSYKISK HELSE

    ØDELAGT TÅLMODIGHET PGA SKROLLING

    21/10/2024

    Halloen mine godeste lesere 🧡 🎀 Håper dere har det fint om dagen. I skrivende stund sitter jeg med ansiktsmasken på, tenkte det var på tide å freshe meg litt opp til den kommende uken. Jeg har alltid ment at telefonen/ Internettet og dens utvikling er rot årsaken til mye negativt. Det er et objekt vi er blitt sykelig avhengig av, hvor det er blitt usunt for mange av oss med timesvis av skrolling, inkludert meg selv. Hadde ting vært opp til meg, hadde jeg ærlig talt gått tilbake til den tid hvor Internettet ikke fantes! 90 tallet og 2000 (millennium tiden) var en MYE bedre tid i mine øyne, på så mange måter.

    Nå om dagen er det så fort gjort å bare kaste ut diagnoser på diagnoser, spesielt av folk som ikke er fagpersoner, dette er egentlig noe bare ignorante mennesker gjør. Ikke at noen av dere der ute har noe med dette å gjøre, men ja, jeg er også blitt utredet og jeg vet hva jeg har og ikke har – Og det sier jeg alhamdulillah for. Jeg har fått kasta på meg diagnoser av random folk jeg også, eksempelvis ADHD, noe jeg absolutt ikke har. Men det jeg har skjønt er at vi alle kan ha ADHD lignende symptomer idag, og årsaken til det er nemlig ikke annet enn for ekstrem skrolling på telefonen.

    Vi eier så innmari lite tålmodighet nå, hvor vi skroller og skroller sekund for sekund, til det verker i hode og vi egentlig ikke orker mer – Allikevel fortsetter vi. Er et bilde, en text eller en video for kjedelig skroller vi videre, og det gjerne innen 3 sekunder. Samme om det er Instagram, Tiktok eller Facebook, does’nt matter. I blogg tiden var det bittelitt annerledes, for da leste man gjerne blogg nettopp fordi man ville få med seg alt, ikke halvparten eller 1/3 liksom.

    Når vi tillater dette mot oss selv, det å svipe’e fra en digital kanal til en annen, hvor vi går mentalt inn og ut av disse digitale dimensjonene (appene), ødelegger vi samtidig tålmodigheten våres – Ubevisst. Vi går inn og ut, inn og ut, inn og ut over 1000 ganger iløpet av 24 timer på telefonen våres. Veldig sjeldent har vi en tid for oss selv hvor vi ikke går inn og ut av disse digitale dimensjonene. Vi skroller på bussen, mens vi ser på en serie eller film, mens vi spiser frokost, lunch og middag, mens vi snakker til andre, på badet og i dusjen, mens vi venter, mens vi trener, mens vi jobber om vi kan… I mean, det er nesten sinnsykt. Når får/ tar vi egentlig pause med mindre noen eller omstendighetene tvinger oss til det? Aldri.

    Det at vi er innom disse appene (digitale dimensjonene) hver dag, tusenvis av ganger iløpet dagen gjør at sentralnervesystemet blir programmert på en viss måte, uten at vi tenker over det. Klikk, klikk, klikk, klikk… Det har klikka oppi hjernen våres rett og slett. På grunn av hastigheten på alle disse klikkene på telefonen, hvor noe er kjedelig og vi skroller oss videre fra det ene til det andre og er innom tusenvis av forskjellige artikler, videoer, bilder, apper, samtaler på sekunder etc – Gjør at vi taper tålmodighet. Vi tåler ikke lenger at noe går treigt, eller om ting ikke er nøyaktig slik vi vil ha det øyeblikkelig, alt må skje så himla fort liksom. Hvis ikke så er det next…

    Vi vet at vi er sykelig avhengige av telefonen, og det er det faktisk ganske vanskelig å gjøre noe med. Vanskelig, men ikke umulig! Men det man heller kan prøve å gjøre, er først av alt å prøve å se ting fra et nytt perspektiv. Å se det fra den vinkelen med at vi taper og ødelegger tålmodigheten våres av for mye skrolling, i så stor grad at vi ikke har tålmodighet til noen ting lenger. Vi tåler ikke om noen ikke svarer oss på en melding i tide, vi har kort lunte når noen prøver å irettesette oss, vi skjønner ikke at foreldrene våres bare vil oss vårt beste og anser hver lille ting som mas, når det kanskje egentlig ikke er det. Vi klarer ikke å se en serie uten å måtte titte innom telefonen 100 ganger, og på skjermen finner vi akkurat det samme dritet vi så for 15 minutter siden.

    Men hvordan kan vi egentlig motvirke dette og øke tålmodigheten? Dette kan man gjøre ved å bli mer bevisst over valgene man tar og gå inn for å prøve å øke tålmodigheten. Eksempelvis hvis man ser på en kjedelig episode av en serie eller film, så i det første man begynner å skrolle, er man nødt til å legge telefonen ifra seg og si til seg selv at man skal se på episoden i 15 minutter uten å røre telefonen – Fra nå. Haha, da klør det noe enormt i fingrene skal jeg si deg!

    Men alt handler om øvelse, og dette pleier jeg selv å gjøre om det er noe kjedelig som kommer på skjermen. Jeg tvinger meg selv til å holde ut i 15 minutter, uten å touche telefonen. Denne øvelsen kan man egentlig gjøre med mange ting! For det handler simpelt om å gjøre noe man ikke har lyst til å gjøre, men gjøre og fullføre det allikevel. For eksempel å ta oppvasken når du ikke har lyst, og heller ikke sjekke telefonen underveis. Eller å hente posten uten telefon i lomma. Øve på å spise middagen uten å se på skjermen.

    Tross alt, de kalte TVen for fjernsyn av en god grunn back in the days! Synet og hjernen våres blir fjerne liksom. Skjermen, samme om det er en telefon skjerm, tablet, PC eller TV skjerm vi stirrer på – Så havner vi i en form for trance når vi går inn i disse appene etc, inn i de digitale dimensjonene som jeg liker å kalle det. Dette er et sykt spennende tema egentlig, syns jeg! Men jeg tenker jeg runder av her nå, vi får heller snakke mer om dette senere, in sha Allah 😄 🎀

    Wishing you all a lovely week! 🧡 🍂

    5
    Read More
  • HVERDAG,  PSYKISK HELSE

    16 ÅRING KNIVSTUKKET TIL DØDEN PÅ OSLO S

    01/07/2024

    Altså, hva er det som skjer? Omtrent hver eneste dag popper det opp beskjeder på wallen min om at den og den har blitt knivstukket i Oslo, det er blitt en så alminnelig greie nå lissom. 14. Juni 2024 ble 16 år gamle Rashid Ali Naser knivstukket ved Oslo S, og ble allerede gravlagt på tirsdagen av Ski middelalderkirke. Han var elev ved Drømtorp videregående skole og beskrives som en aktiv gutt som ma sha Allah drev med fotball, boksing og svømming. Han døde av knivskadene etter noen dager, etter en slåsskamp med en 16 år gammel gutt som nå er siktet for drapet, som sitter varetektsfengslet hvor han nekter straffskyld.

    Man blir jo helt satt ut…! Inna lillahi wa inna ilayhi rajion – Indeed, we belong to Allah, and indeed, to Him we return. Først av alt vil jeg dele min kondolanse overfor familien til Rashid og de berørte, for en traumatisk tragedie å måtte oppleve når sommeren egentlig kun skal by på glede, latter og harmoni. Det er vanskelig å se for seg den fatale sorgen som foreldrene og familien nå bærer på, det er sikkert ingenting i verden som gir mening her i livet for dem nå. Hvordan kunne dette skje? Foreldre som sitter igjen med håpløshet, fortvilelse, kanskje til og med selvforakt, og null forståelse for hvordan en annen 16 åring kan drepe deres sønn. Det er helt ubegripelig!

    Det er så mange ting man kan diskutere rundt en slik tragedie, fra ulike perspektiver! Altså 16 åringer som leker med ilden, det vil igrunn si at det er barn vi snakker om. Omsorgssvikt? Adferdsproblemer? Mangel på etiske grunnprinsipper, kjærlighet, moralitet, riktig verdisystem, mangel på det spirituelle, mangel på islamsk (oppdragelse)? Ikke minst, mangel på trygge gode relasjoner, gode rollemodeller/ forbilder og et sunt miljø! Det store er at et helt uskyldig liv har gått tapt og blitt påført smerte over en hel familie. Den andre tingen er 16 åringen som har begått denne ugjerningen… Som selv bare sikkert er et lite usikkert barn, med et utrolig dårlig selvbilde/ selvfølelse, med lite selvinnsikt, lite selvkontroll, sannsynligvis bærer ryggsekken full av omsorgssvikt, eventuelle rus problemer eller psykiske lidelser? Marginaliserte miljøer, definitivt! Listen er lang, hvor krusedullen er stor.

    Dette gjelder ikke bare denne ene 16 åringen som har tatt Rashid sitt liv, det gjelder tusenvis av andre ungdommer som går rundt og bærer med seg kniv, sverd eller andre typer livsfarlige våpen som kan utføre samme handling. Dette er ungdom som først av alt trenger råd og veiledning av oss trygge voksne, mest sannsynlig på grunn av heftig omsorgssvikt. Something happened with their childhood in their upbringing, slike syke handlinger oppstår ikke uten en feilprogrammering i systemet deres. Dette er ungdom som ikke har det bra med seg selv og sin egen psyke, som ikke føler seg anerkjent, sett, hørt eller forstått av verden, som føler dem ikke passer inn noe som helst sted. Ungdom som kanskje selv sliter med selvmordstanker, eller identitetskrise på det groveste, hvor man kjenner på kaotiske følelser og mister kontrollen.

    Tenk deg å være en 16 åring som har drept et annet menneske, som nå må leve med dette på samvittigheten for resten av livet… Du har mistet alle dine venner, din trygghet, selv vennene fra det kriminelle miljøet nå anser deg som farlig og har ditcha deg. Dine foreldre kan muligens være tilgivende, men samtidig vil dem oppleve ambivalente følelser i kommende tid. Hvor feilet dem som foreldre, blir dem straffet nå med drapet som sønnen deres har begått? Trolig vil det nok bringe en enorm skam over hele slekten og de sjelene som er involvert, dessverre. Alle handlinger har konsekvenser. Det er såklart ikke foreldrenes feil, overholde ikke – For det er ikke dem som har stoppet pusten til et annet menneske! Men det er naturlig at man kommer til å drøfte disse tankene med seg selv og andre når noen står i en så alvorlig situasjon.

    Det er så lett å si «hvor blir det av foreldrene?» Det er ikke alltid like lett å veilede barna sine! Ihvertfall ikke hvis relasjoner er svake med kommunikasjons problemer, og man fra tidligere sliter med å være en dysfunksjonell familie hvor det byr på usunne relasjoner. Skriking, banning, slåssing, en tåre fylt hverdag, kanskje foreldre som selv ruser seg, eller at barna ruser seg om ikke begge parter. Vi vet ikke hvordan folk har det i sine hjem og hva rotårsaken er, det er lett å stå med pekefingeren og tro at man selv er bedre. Men vi alle kan feile iblant! Det vi som samfunn bør gjøre er å snakke om disse alvorlige hendelsene i våres hjem (selv om man ikke kommer fra en dysfunksjonell familie!) Snakke med ungdommene på en empatisk og imøtekommende måte, opplyse, veilede eller søke hjelp om det trengs. Vi må tørre å ta noen tøffe samtaler med de unge iblant, vi må være der for dem så de føler seg sett, hørt og forstått.

    Sunn og god relasjonsbygging er det vi må rette fokuset mot! Vi må bruke relasjonsbygging i sammenheng for å forebygge for sunn mental helse, miljø og oppvekst ved å tilrettelegge gode relasjoner for ungdommen. Det kan gjøres på mange måter og er selfølgelig en reise som er krevende, men fullt oppnåelig – Selv hvis du har mistet troen. Masse empati, toleranse, forståelse, tålmodighet og respekt er nøkkelfaktorer for god relasjonsbygging med ungdom. Er du ungdom selv eller en voksen som trenger veiledning angående ungdom, feel free to message me – Jeg hjelper deg gjerne 💖🗯💌

    Vi må også huske på en ting… En person i dette livet kan ha gjort den mest forkastelige handlingen på jord, hvor man vil bli møtt av hat og dom overalt. Allah azzawajal kan tilgi alle synder, HVIS man oppriktig søker Hans tilgivelse i anger og endrer sin karakter, intensjon og holdning – Med ærlighet overfor seg selv og Allah SWT. Selv hvis du har drept noen. Det er nemlig det som er forskjellen på den Allmektige Allah og oss mennesker med et temporært liv og et limited intellekt.

    Vi mennesker klarer ikke å tilgi og forstå på samme måte som det Gud gjør, Han er Skaperen over skapelsen, den allvitende og har skapt universet og livet som en test – For å se hvem av oss som er best i gjerninger, og deretter å enten bli belønnet eller straffet i det evige liv. Derfor må det også være rom for tilgivelse hos Gud når noen har begått en grov feil, for hvem ellers skal man henvende seg til om man har tatt noens liv? Om barnet ditt på 16 år hadde drept en annen 16 åring, ville du klart å tilgi deg selv? Eller tilgi ditt barn? Hvordan skulle du ha taklet livet?

    Allah SWT er den mest barmhjertige, den mest nåderike 🤲 🤍

    18
    Read More
  • PSYKISK HELSE,  RELIGION

    VIKTIGHETEN I Å RESPEKTERE ALLE TYPER MUSLIMER

    06/05/2024

    Vi er en gjeng av muslimer i alle mulige sorter, farger og karakterer. Jeg selv er sunni muslim hvor jeg føler det er riktig for meg selv og mitt levesett. Her om dagen møtte jeg en person som var shia muslim, utrolig hyggelig å prate med… Jeg visste at våres trosretning baserer seg på en del ulike ting innenfor islam, men samtidig så var vi enige om at islam baserer seg på Tawheed – At Allah azzawajal er én. Man vil finne mange forskjellige livssyn/ trosretninger blant oss muslimer. Vi har blant annet sunni islam, shiaisme, sufisme, ahmadiyya, salaaf, barelwi, deobandi, islamsk modernisme, muhammadiyya, qadiriyya, tablighi jama’at, zaydi-islam etc – Det er mange!

    Det er så mange at man nesten kan bli forvirret, ihvertfall om man ikke har så mye kunnskaper om hvilke trosretning som er den rette for sin egen sjel og kropp. Hvordan vet jeg at det jeg følger er rett for meg? Vel det er jo en avgjørelse man må ta for seg selv basert på tro, tillit, research og kunnskap. Alhamdulillah så kommer jeg fra en praktiserende familie, som har gjort meg trygg på min egen tro over årene, samt at jeg har lest og søkt etter sannheten i livet ut ifra de ressursene jeg har.

    Ikke bare trosretninger, men holdninger og karakterer er noe som ligger i oss alle. Vi blir påvirket av samfunnet og oppdragelsen vår. Noen har en annerledes imaan, gudsfryktighet enn andre igjen, men vi prøver så godt vi kan. Blant oss muslimer er det mye uenigheter, oppfatninger, diskusjoner, negativitet og til og med hat, dessverre. Det sistnevnte er utrolig trist! Vi kler oss forskjellig, noen med hijab med bukse og genser, noen i abaya eller jilbab, noen i niqab og noen uten hijab. Noen glattbarberte med hull i ørene, andre med et skjegg som feier bakken omtrent. Vi alle gjør det vi anser som rett og makter å gjøre. Så.. Hvem er dommeren og har rett til å bedømme oss? Det er Allah SWT og ingen andre.

    Det å anerkjenne og respektere hverandres ulikheter er så sinnsykt viktig! Vi lever i et ekstremt dømmende samfunn, hvor vi alle har vanskeligheter med å tolerere og forstå hverandre til tider. Vi er blitt så digitaliserte at vi leser og hører hverandre gjennom telefon skjermen og tolker på alle mulige merkelige vis, hvor vi alle sitter med våres «fasiter». Uavhengig av det så handler det om å vise respekt, kjærlighet, medfølelse, bygge et menneske til menneske forhold, og vise forståelse overfor hverandre, på tross av våre forskjellige holdninger, tenkemåter, handlemåte og livsstil. Vi alle er ikke der du er, eller du er ikke der hvor jeg er, kun Allah azzawajal kan rangere oss. Jeg og du og vi to må gå inn i hjertene våres, spørre oss selv, hvordan kan vi i hverdagen komme bedre overens med alle rundt oss?

    Hvordan kan vi bli litt mer empatiske overfor familie, venner, kolleger og ukjente? Hvordan kan vi vise litt mer toleranse overfor det som virker ukjent? Hvordan kan vi respektere naboene våres litt mer? Hvordan kan vi prøve å forstå en person litt mer når vedkommende er frustrert og har det vondt? Hvordan kan vi prøve å forstå folk som lider i Gaza og andre verdenskriser litt mer? Hvordan kan vi prøve å forstå og være litt mer ydmyke overfor rusavhengige? Hvordan kan vi prøve å bygge broer med haterne litt mer, så de heller vil prøve å akseptere og forstå hvor vi kommer ifra? Hva kan vi gjøre for at vi muslimer skal forstå og respektere hverandre litt bedre, selv om vi tror på litt forskjellig ting i islam?

    Man kan gjerne fraskrive seg ansvaret, og mene at disse tingene ikke angår en selv. Men vil det bidra til et bedre klima rundt menneske dynamikken?

    23
    Read More
  • PSYKISK HELSE

    NÅR MARYAM ISELIN TAR SITT EGET LIV, VIL DU ANGRE

    15/04/2024

    Vet dere hvor mange det er som skriver et avkjedsbrev hver eneste dag i året, for å få sjelen eller tankene ut av systemet? Det er mange, ganske mange… Om så det bare er én sjel, så er det en sjel for mye som opplever den type sorg. Hver dag er det noen som sliter med depresjon, panikk angst, og ikke minst selvmordstanker. Alvorlige selvmordstanker har blitt en del av hverdagen til noen der ute, og den det gjelder har heller ikke noen å prate med. Trist tenker vi, men gidder vi å gjøre noe med det? Er det liksom vårt problem? Det kan hende vedkommende ikke har noen venner, eller om hun har venner, så bryr dem seg ikke nok eller vil ikke høre om noe negativt. Slik er flere mennesker. Folk liker ikke å høre sutring, klaging eller noe som kan være i nærheten av noe depressivt, i frykt om at det kan påvirke våres liv på noe vis.

    Det kan like gjerne være naboen din eller ei jente i klassen, om ikke det er din egen bestevenninne som har skrevet det avkjedsbrevet i skjul. Maryam Iselin på 22 år sliter med selvmordstanker og en mild til moderat depresjon. Dette forteller hun oss i ny og ned, hun skjønner at hun ikke kan nevne det for ofte, for da trekker folk seg bare mer unna. Hun er en praktiserende muslim og ber sine bønner (salaah) når hun klarer, også leser hun Quran iblant for å holde fast i Allah SWT, i håp om å få hjelp. Allah SWT er jo der for oss, men er vi der for Maryam Iselin?

    Miryam Iselin kan både ha gode og dårlige perioder i hverdagen. I hennes gode dager får hun til å komme seg tidsnok på skolen, og får gjort unna noen innleveringer, som setter et lite smil rundt munnen hennes. Kanskje stikker hun innom Oslo city og tar seg en liten shopping runde, som kan gi dopamin nivået et lite kick. Hun er født i Norge og hennes Mor er araber, mens hennes norske far døde av rusbruk og overdose når hun bare var 15 år – Av heroin og benzodiazepiner. Det betyr at hun sliter med traumer, tankekjør og forvirring til daglig, som også gjør det vanskelig å holde konsentrasjonen oppe. Med andre ord, hun er en hyggelig jente som kommer ifra et dysfunksjonellt hjem.

    Nå skal jeg fortelle deg hvor ille hennes verste dager er, og mye av årsaken til det er at hun har veldig lite venner og er lite sosial. På skolen er hun mye alene eller med sin bestevenninne, som ofte liker å henge med jenter som ikke liker Maryam Iselin. Hun sliter med angst, nedstemthet og isolerer seg mye hjemme, for forholdet mellom mor og datter er ikke det beste. Mor røyker også hasj i perioder, som også er en psykisk påkjenning for Maryam Iselin. Hun føler på mye omsorgssvikt, føler seg lite sett og hørt, og føler seg ikke verdig til å bli elsket av noen. Ofte tror hun at Allah SWT ikke elsker henne, men det gjør Han for Han er den mest nåderike og barmhjertige.

    På det verste ønsker hun at hun kunne ta sitt eget liv, ikke eksistere lenger og bare forsvinne fra verden. Ut og langt vekk fra folk som ikke var lojale eller bort fra sine egne tanker og følelser. De jævlige satanske følelsene som hele tiden dagdrømmer om å dø. Maryam Iselin så daglige scenarioer i hode sitt, hvor hun hengte seg selv i et tau, eller tok overdose med noen piller som hennes far gjorde, eller hoppet ut av en blokk og aldri så tilbake. Det eneste som holdt henne igjen fra å gjøre det, er at Islam ikke tillater å ta selvmord. Hadde det ikke vært for Islam og Allah SWT, så hadde hun vært den første til å ta sitt eget liv, pleide hun å si. Hennes bror og bestevenninne bare fleipet det bort hver gang hun nevnte det for dem.

    18.01.2024 en kald vinterdag dalte snøen fra en grå himmel, og kl.13.47 fikk rektor på skolen beskjed om at en elev hadde tatt sitt eget liv. Maryam Iselin var nå død, borte fort godt og hele skolen var i sjokk! Selv om denne historien er en oppdiktet historie med et oppdiktet navn, så kan det faktisk hende at det er en person i omgangskretsen vår som sliter med identitetskrise og selvmordstanker – I verste fall tyr til handling. Vi er nødt til å være et medmenneske for folk som sliter med denne typen problematikk. Kanskje det er våres egen bror eller søster som sliter psykisk, og dagdrømmer om å ta sitt eget liv. Lite vet vi, noen ganger! Å spørre noen en gang for mye, «hvordan har du det psykisk om dagen?» kan være til stor hjelp. Å invitere til å ta en kaffe med en venninne 2 ganger i måneden, kan være med på å redde liv, øke livskvaliteten til en person og redusere depressive symptomer.

    Det er vi som kommer til å sitte igjen med selv forakt, dårlig samvittighet og lav selvfølelse, hvis noen i vår nærmeste krets velger å avslutte livet sitt. Men det er ikke på vegne av oss selv vi skal ha medfølelse for andre… Vi bør vise omsorg og medmenneskelighet overfor den som sliter psykisk, for at vi alle skal ha en bedre hverdag. Vis kjærlighet, vis omsorg, bry deg en gang for mye, vær inkluderende mot de som har det litt ekstra sårbart 💜 Hvis du sliter med selvmordstanker oppfordrer jeg deg til å ta kontakt med legen din, eller Hjelpetelefonen på nummer 116 123. Jeg er også tilgjengelig på Instagram eller Facebook, om du trenger noen å prate med, og jeg bevarer din anonymitet 💌

    23
    Read More
  • LIBRARY,  NLP - GROWTH MINDSET,  PSYKISK HELSE

    BOKTIPS: LEV MER, TENK MINDRE (METAKOGNITIV TERAPI) – PIA CALLESEN

    19/03/2024

    Da er vi midt i uken dere, og jeg håper det er noen sjeler der ute som leser bloggen min, som også digger å lese bøker 😍 📚 For det å alltid ha en god bok å bare sveve i, har jeg skjønt er utrolig viktig for min egen selvfølelse og mentale helse. Det jeg velger å dele med dere nå er ganske sårt for meg, men samtidig er det ikke farlig å dele det. Det siste året for meg har ikke vært et enkelt år.

    Jeg har gått igjennom flere sorg prosesser med meg selv, hvor jeg har trengt masse tid på å heale meg selv. Årsaken til det er min sorg over at min kjære elskede Mamma har dødd, og er borte for godt i dette verdslige livet vi bor i nå. Nedstemthet, tomhet og dårlige dager er det jeg har følt på over en lang periode, hvor det har vært vanskelig å dele fra meg selv. En mørk plagsom skygge, som hele tiden har prøvd å formørke hverdagen min ved å forfølge hjernen min. Motivasjon har det vært lite av, og dagene har sett temmelig like ut.

    Selv om man er utdannet Mental Trener selv, er det helt menneskelig å falle i livet på lik linje som alle andre gjør iblant. Og noen ganger er det ikke så lett å bare plukke seg opp igjen, når noe gjør så ufattelig vondt som å miste sin egen Mor. En smerte man er nødt til å lære seg å leve med! Som kommer til å poppe opp i ny og ned, og by på flere utfordringer gjennom livet. Dårlige dager kommer iblant for oss alle, men målet er å ha flere gode dager er negative dager, in sha Allah.

    Men noe som faktisk har hjulpet meg igjennom tankemønstret mitt og grubleriene, er det danske Psykolog Pia Callesen snakker om i hennes bok. Nemlig Metakongnitiv terapi! Du har garantert hørt om kognitiv terapi, men Metakongnitiv terapi var en gamechanger for meg som jeg aldri hadde hørt om før. Det handler nemlig om det totalt motsatte av hva kognitiv terapi handler om. Med andre ord, jeg er imponert av boken til Pia, for det er bare så sykt bra skrevet.

    Kognitiv terapi handler om å dykke nedi sine egne følelser, på både godt og vondt. Hvor man kan bruke masse energi og tid på å reflektere, og gruble over negative følelser og problemer. Folk gjerne snakker med en psykolog som driver med samtale terapi i årevis (som kan være nyttig for mange, men ikke alle). Kognitiv terapi har jeg prøvd i mine tidligere år, og for meg har det aldri fungert. For min del, årsaken til det er at man bare grubler, fokuserer og reflekterer enda mer på det negative og hva som er feil med oss selv.

    Mens Metakognitiv terapi fungerer slik at det tar deg ut av din egen hjerne og ut av tankekjøret, ut til det ytre miljøet som vil gjøre deg kreativ og produktiv. Som på over tid (hvis man klarer å bruke verktøyet) bidrar til mindre depressive symptomer, bedre livskvalitet og mindre negative følelser. Metakognitiv terapi handler om å tenke/ gruble mindre, og bli klar over at man er i stand til å kontrollere tankene sine.

    Sitater fra boken

    Med Metakongnitiv terapi tar vi et endelig oppgjør med den gamle freudianske psykoanalysen – som mente å kunne behandle depresjon gjennom samtaler om opplevelser i barndommen. Vi utfordrer også den kognitive terapien – som etterstreber å endre den deprimerte personens negative overbevisninger til noen mer realistiske, eller nyanserte overbevisninger. Metakongnitiv terapi, som hverken dyrker barndommen eller vil endre mørke tanker til lysere versjoner, representerer derfor et banebrytende paradigmeskifte innefor psykologien: Man må ikke lenger vrenge sjelen sin for å unnslippe depresjonen. Terapiformen bygger på en idé om at man får det bedre ved å gjør mindre – ikke mer, med tankene og følelsene sine.

    Anbefales å ikke å lese

    Vel, egentlig så anbefaler jeg denne boken til hvem som helst, selv om du er skeptisk også – For det kan åpne nye dører for deg. Men, kanskje hvis du er en som lar deg lett trigges av at jeg fremmer Metakongnitiv terapi fremfor kognitiv terapi, burde du kanskje Google deg litt opp til hva Metakongnitiv terapi egentlig er først. Boken i seg selv er bare 150 sider, er lettlest og oversatt fra dansk til norsk.

    Anbefales å lese

    Selvsagt anbefaler jeg å lese denne boken, hehe 😍 📖. Det som er så fantastisk med den, er at den faktisk kan kurere mild til moderat depresjon og nedstemthet. Den gir deg verktøy på hvordan man skal forholde seg til tankene sine. Pia lærer deg å kun observere tankene sine fra lang avstand, hvor man lærer å ha kontroll over dem, og lærer at man slettes ikke trenger å bygge mer på en tanke. Man lærer fornuftige teknikker på hvordan man kan øve seg på å ha ytre fokus.

    Vi mennesker grubler, over tenker og analyser ofte alt for mye, ihvertfall når man sliter med angst, tomhet, depresjon og nedstemthet. Etter å ha lest boken Lev mer, tenk mindre har jeg fått økt livskvalitet, har utviklet bedre selvfølelse, ser lysere på livet og trives bedre i mitt eget selskap – Alhamdulillah 💜🕯Den har fjernet nedstemthet og redusert negative tanker hos meg, men det er jo også selvfølgelig fordi jeg har brukt det mentale verktøyet for å heale meg selv. Og det kreves tålmodighet, håp, endring og tid.

    Jeg håper denne boken kan hjelpe flere opp fra det sorte mørke til en lysere hverdag
    🗝 💬 💌 🤍 🥰

    23
    Read More