As salaam aleykom og heii ♡ Håper dere har det fint nå i Ramadan og at det går fint å faste. Samtidig som vi er i Ramadan nå så er jo april typisk Påske feirings måneden.
Er du i tvil om vi muslimer kan være med på å feire påske og delta på påske aktiviteter, kjøpe påskeegg etc, så kan du lese et tidligere innlegg om akkurat det her.
Ha en nydelig start på uken! ♡
12Hallo og As salaam aleykom vakringer ♡ Er det ikke helt fantastisk med den herlige vår følelsen vi nylig hadde i forrige uke! 😍 ELSK! Jeg håper bare det fortsetter og at det ikke blir grått vær igjen. Samtidig som jeg tror det mulig er for mye å forvente i februar! Vi har nok en god del snø lagret oppe i himmelen enda, tenker nå jeg iallefall. Bare det kunne ha regna litt ordentlig en ukes tid så vi kunne fått vekk den glatte isen, som jeg allerede har tryna 2-3 ganger på, og det med hendene fulle av handleposer, haha er det mulig liksom.. 😂
Som vi veit er februar måneden for Fastelavens dagen som feires i folk hjem, barnehager og skoler har sine tradisjoner etc. De som kjenner til meg via Nettmagasinet mitt, og har fulgt meg fra begynnelsen, veit sikkert at jeg er en person som prøver å følge klassisk Islam, ihvertfall prinsipielt. Så nei, jeg er ikke for feiringer som ikke har noe med Islam, Quranen og Sunnah å gjøre – Selv i 2022 avviser jeg det. Fastelavens dagen er en hedensk og kristen feiring – Opprinnelig og prinsipielt.
Derfor så deler jeg innlegget jeg tidligere har skrevet angående om vi muslimer bør delta på Fastelavens festivalen/ dagen, eller om vi burde avstå ifra det for Allah SWT sin skyld ♡ Håper det in sha Allah vil inspirere dere som er i tvil, om å ta riktige beslutninger som både tilfredsstiller deres hjerter og Allah SWT. Du kan lese innlegget her.
God mandag, dere ♡ Håper dere er klare for en ny uke. Denne uken er det mye som skjer på to do listen min iallefall, proppfullt med ærender. Julen nærmer seg med stormskritt, og jeg personlig kunne ikke brydd meg mindre, for jeg feirer jo ikke jul som dere vet. Den eneste grunnen til at jeg bryr meg om å dele mine meninger om temaet er kun for å in sha Allah verne folket fra å praktisere noe som simpelt ikke er tillatt i islam.
Kun fordi jeg genuint ønsker mine lesere og søsken i Islam paradis i det evige liv og fred i dette livet ♡ Gir man opp noe og ofrer for Allaah azzawajal sin skyld, får vi også belønning og kjærlighet i gjengjeld fra Hans Majestet, in shaa Allaah. Its about finding the true peace and love.
De spørsmålene angående om vi muslimer kan feire jul dukker opp på sosiale medier hvert år, haha. Vi kan ikke være foruten, sånn er det bare! Vi må opplyse og repetere Islamsk praksis og lære konstant for å klare å skille mellom rett og galt, hva som er etisk riktig å praktisere i henhold til vår sjel og Allaah azzawajal. Det er viktig å tilegne seg kunnskap og ta et riktig valg for å beskytte oss selv fra tester og fitnah der ute, in shaa Allaah. Du kan lese artikkelen om julefeiring her.
Ønsker dere en nydelig start på uken, ta vare på hverandre! Og hold fortsatt 2 meters avstand til hverandre, in shaa Allaah ♡ Det settes enormt pris på, snx snart!
13Hei og god mandag dere ♡ I skrivende stund sitter jeg godt pakket inn i kose pleddet mitt på sofaen med den nye lyseblå velour genseren min fra HM. Det føles så digg å være godt pakket inn mens det er så sykt kaldt ute. Borte ved meg har det vært rundt – 10 til – 12 grader ute ca, brrrr… Jeg føler jeg knapt får tid til å blogge om dagen egentlig, og kjenner jeg savner det! ♡ Savner liksom å være her sånn 100 % for dere.
Dere altså… De spørsmålene angående om vi muslimer kan delta på julebord og feire jul dukker opp på sosiale medier hvert år, haha. Vi kan ikke være foruten, sånn er det bare! Vi må opplyse og repetere Islamsk praksis og lære konstant for å klare å skille mellom rett og galt, hva som er etisk riktig å praktisere i henhold til vår sjel og Allaah azzawajal. Det er viktig å tilegne seg kunnskap og ta et riktig valg for å beskytte oss selv fra tester og fitnah der ute, in shaa Allaah.
Og ja, det med å dra på julebord med jobben kan føles ut som et etisk dilemma. Jeg skjønner sååå godt at man ikke vil føle seg utenfor gjengen på arbeidsplassen, samtidig som at man kan føle på det at man ikke ønsker å skuffe den Allmektige heller. Men er det virkelig verdt å dra på den festivalen? Du kan lese min tidligere skrevet post angående om vi muslimer bør delta på julebord, som du kan lese her ♡ Tenk også på Covid19 og Omikron dere, det er ihvertfall en god grunn til å ikke samles under et arrangement med mange folk akkurat denne tiden av året.
Også vil jeg bare dele en bra video av den serien på NRK som heter Helene sjekker inn/ ut, dere har sikkert fått med dere den. Nå har det jo kommet episoder fra 2021, og IslamNet er temaet i denne episoden som heter «Konservative muslimer». Jeg heier skikkelig på IslamNet, måtte Allaah azzawajal gi dem masse baraqaa og suksess, ameen ♡ Denne er garantert verdt å få med seg.
https://tv.nrk.no/serie/helene-sjekker-ut/2021/MDFP12700221/avspiller
As salaam aleykom folkens ♡ Håper dere er tilfreds med deres mentale stat og velvære om dagen. Fastelavn har nå nylig vært i februar, sammens med både Valentinsdagen og morsdag. Denne gangen har jeg kun valgt å skrive om Fastelavn og dets opphav. Det er selvsagt mange som har vært borte i Fastelavensdagen, jeg mener alle har hørt navnet og konseptet med baking av boller etc.
Men det er også såklart flere der ute som ikke har gått i dybden i det, som hverken veit helt hva konseptet og feiringen går ut på. Så kommer det alltid det medfølgende spørsmålet opp for oss muslimer. Kan vi eller burde vi ta del i å feire en kristen og hedensk feiring? For det er nettopp det det er, vel og merke.
Og det er faktisk meget fint at nysgjerrige og sannhets søkende sjeler der ute prøver å finne svar på om det er ok å delta i ikke – muslimske feiringer, eller ikke – For å underkaste seg Allaah azzawajal, sette Hans Majestet foran sine egne verdslige ønsker, og for å elske og tilbe Han ♡ Det er EKTE kjærlighet, som in shaa Allaah også gir den BESTE belønningen i det hinsidige og fred i hjertet og sjel. Så, la oss undersøke det sammen noe nærmere, in shaa Allaah.
Dette innlegget er rettet mot selve praksisen/ troen og konseptet Fastelavn i seg selv og dens lære, og ikke imot en enkelt persons aktivitet og intensjon. For det er kun Allaah SWT som kan vite nøyaktig hva ens intensjon er – Ikke jeg. Jeg vil heller ikke si at enkelt individer har gjort avgudsdyrkelse (Shirk), for det overlater jeg til Allaah azzawajal å bedømme. Det ansvaret fraskriver jeg meg, for det å dømme en enkelt persons handling basert på Shirk eller Kufr, er ikke en rett jeg ønsker å ta for meg ♡ Takk for forståelse!
Fastelavn kommer av nedertysk vastel – avent, som betyr «kvelden før fasten». Opprinnelig betegnet altså fastelavn kvelden før askeonsdag, som innledet den 40 dager langfasten i forkant av påsken. Etter hvert ble fastelavn en betegnelse for en periode på tre festdager som innledet fasten, nemlig fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag. Det er altså en 3 dagers kristen/ hedensk festival/ feiring før folket skal faste i en periode før påsken ankommer.
Fasten blir innledet med askeonsdag som er onsdagen i 40 dager (søndager ikke medregnet) (6½ uke) før påskedag. Senere ble søndagen til fleskesøndag eller fastelavnssøndag, mandagen som nevnt blåmandag eller også fleskemandag og tirsdagen hvitetirsdag eller fetetirsdag og tuventirsdag er inkludert i fastelavn. Enda senere ble fastelavn til én hel uke. Fastelavn er altså alt annet enn fastetiden, men er tidsmessig knyttet til den og er basert på kristne og hedenske ritualer før påsketiden. Den minner folk antitetisk om den kommende fastetid.
I den norske kirkes katolske periode (før 1537) var det mange leveregler, ritualer og skikker knyttet til fastelavn og langfasten. Selv om fasten formelt ble avskaffet ved reformasjonen, eksisterer fortsatt en del benevnelser og skikker med tilknytning til fastelavn. Levende tradisjoner og feiringer går på servering av visse matretter som fastelavnsboller og feitetirsdagsmat. Norske Kvinners Sanitetsforening har siden 1946 solgt fastelavnsris til inntekt for egne formål. Bjørkeriset har lange historiske tradisjoner som trolig går tilbake til en hedensk fruktbarhetskultur.
Da kristendommen kom til Norge, var det for lengst bestemt at alle (med noen unntak) skulle faste i 40 dager i forkant av påsken. Første påskedag var første søndag etter fullmåne etter vårjevndøgn. Starten på fasten fant man ved å telle seg 40 dager tilbake uten å ta med søndagene (som ikke var fastedager). Da kom man frem til datoen for askeonsdag og fastelavnsdagene i forkant av fasten.
Ettersom fasten før påske var både lang og streng (seksuell avholdenhet hørte også med), følte nok folk flest et visst behov for å slå seg løs før alvoret begynte. Fra mange land hører vi om forskjellige leker, spill og opptog som fant sted på denne tiden. Blant annet våpenleker, sverddans og utkledninger. Karneval var en del av festlighetene mange steder. Selve ordet karneval kommer visstnok fra det latinske carne vale som betyr «farvel kjøtt». I fasten var det også forbudt å spise kjøttmat.
Til fastelavn knytter det seg mange, til dels eldgamle, skikker som fra først av hørte til en hedensk vårfest. Skikkene henspiller derfor på overgangen fra vinter til vår. Best bevart er fastelavnsriset, som ble brukt som en fruktbarhetsvekker. Det var dermed jorden foran plogen, trær, dyr og familiens kvinner som fikk seg en runde med riset. Man slo liv og fruktbarhet i både marka, dyr og kvinner som ikke hadde fått barn ennå med bjørkeris. Andre skikker var utkledningsleker, våpenkamper, brenning av rituelle bål og å spenne nakne jomfruer foran plogen.
Fastelavn var et symbol på kampen mellom sommer og vinter, hvor de mente at spirende kvister beseiret snø og istapper. Fra gammelt av ble det derfor brent bål på denne dagen, men i nordiske land har dette etter hvert blitt flyttet lenger frem mot våren.
Det at folk idag spiser fastelavnsboller og feirer Fastelavensdagen i skoletiden, hjemmet og i barnehagen er rester av den gamle kristne og hedenske skikken. Fastelavn er som nevnt, opprinnelig en hedensk vårfest og en fest for kristne som tror på at Jesus er Gud og Guds sønn.
Vi som Muslimer veit godt at vi kun tror på at Allaah azzawajal er vår Skaper og den eneste Gud i vår eksistens. Vi tillegger aldri partnere hos Han ved å si at Han har en sønn eller lignende. Nettopp fordi det er å gjøre avgudsdyrkelse (Shirk), og det er noe vi aldri skal akseptere. Når denne verdslige festivalen/ festen Fastelavn opprinnelig har røtter ifra kristendommen, en hedensk historie og avgudsdyrkelse sier det seg selv at vi som Muslimer burde ta 110 % avstand ifra å feire dette. Its just not worth it ♡
«Selv om man opprinnelig skulle spise seg opp til fasten, er det fortsatt lov til å kose seg med noe ekstra godt denne dagen.«
Om det så er kun å spise boller med krem på akkurat denne dagen, så burde vi bevisst unngå det for å ikke være en del av Fastelavn feiringen. Nettopp fordi denne hedenske feiringen er satt av på akkurat de og de dagene for å markere de for kristendommen og hedenske symboler. Fastelavn har ingen plass eller røtter ifra Islam, ikke i Quran’en hverken Sunnah. Vår kjære RasulAllah Saw har aldri feiret Fastelavensdagen og heller aldri anbefalt oss å feire det.
Derimot har Allah azzawajal advart menneskeheten flere ganger om å ikke følge Satans vei. Allaah azzawajal elsker oss og ønsker å redde oss ifra evig helvete, så vi heller kan entre evig paradis, in shaa Allaah. Men, det krever underkastelse fra oss og våres verdslige ønsker ♡
Så hvorfor feire det når det går imot Allaah azzawajal og våres perfekte og nydelige religion, Islam? ♡ Islam mangler ingenting, men det tomrommet du kanskje mangler inni hjertet ditt, vil du kun kunne fylle ved hjelp av å søke tilflukt og kjærlighet hos Allaah azzawajal. Ikke ved å feire ikke – muslimske feiringer. Det gir ikke noe rasjonell mening, det gir derimot en form av temporær falsk glede som opprinnelig er en Satansk felle for å misguide mennesker vekk fra Siratul Mustaqeem. Det er en deception, et (bedrag) fra Satan!
«Og kostymer og ansiktsmaling er fremdeles populært hos barna, og pynting av fastelavnsris er fortsatt stas!»
Skikken med fastelavnriset stammer fra den gamle tiden, hvor riset skulle vekke kvinner, dyr og trær til fruktbarhet. Den siste kvelden skulle man spise ekstra godt for å gjøre seg klar til å faste, og dermed kommer de ekstra mettende bollene inn, fylt med krem og bær. Jøss!
Dette indikerer at Fastelavn fortsatt er en feiring som skjer i vår tid i 2021. Bjørkeriset har lange historiske tradisjoner som trolig går tilbake til en hedensk fruktbarhetskultur. Når denne feiringen av Fastelavensdagen også har røtter ifra overtroiske handlinger som det med å knytte ris med guddommelige og helbredende krefter, sier det seg selv at det er en total missledende vei ifra Satan. Vi muslimer bør aldri tro på noe form av overtro, hvor man tillegger attributter som kun tilhører Allaah SWT til noen andre. Det er kun Allaah SWT som tester oss både med positive og negative hendelser i livet vårt, og det er kun Hans Majestet som har makt over alt, og kan gi oss shifa (helbredelse).
Altså, selvfølgelig har jeg 100 % medfølelse og forståelse for at det å generelt gi opp verdslige feiringer og festivaler som er en del av norsk kultur helt siden vi er født og lenge før det, kan gjøre vondt i hjertet. Virkelig, som jeg har sagt tidligere også, det var en tid før hvor jeg selv ikke var praktiserende omtrent, og selvfølgelig var alle disse ikke – muslimske feiringene rundt meg blant venner, bekjente og skoletiden. Jeg var omringet av det jeg også! Men Alhamdulillah Allaah azzawajal unlocked my heart og ga meg forståelse og hidayah for å klare skille mellom hva som er falskhet og sannhet ♡
Bare ved å vite historikken for Fastelavn feiringen, den hedenske og kristne opprinnelsen og den overtroiske parten, gjør ihvertfall at jeg personlig får avmak av å feire noe som dette, selv i 2021. Så for min del hjelper det ikke om noen frister meg med noen kremete boller basert på at det er en feiring for at «våren er igang». No thank you, I have Allaah azzawajal, and thats all I need ♡ Thats all you need too, my friend!
https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fastelavn
https://meny.no/Tema/anledninger/fastelavn/hvorfor-feires-fastelavn/
Håper dere synes noe av dette var interessant og lærerikt, in sha Allah. Måtte Allah azzawajal belønne dere masse for å ta dere tid til å lese innleggene hos Feeldia Nettmagasin, ameen! ♡
As salaam aleykom og hallo der! ♡ Håper Allaah azzawajal er med dere og at dere føler dere godt tilfreds, in shaa Allaah. Yep, vi nærmer oss den såkalte julefeiringen med stormskritt. Hvor enn vi ser ute er det pyntet med glitrende julestjerner i vindus rutene hos folk. En hel rekke ulike fargekombinasjoner ser man lyse opp i plastikk dekorasjoner, hvor man ser figurer som julenissen, Rudolf, og annet som er ment til å være både feiring og underholdning for det menneskelige øyet.
For ikke å snakke om julefeiring, adventstiden frem til da og juleshoppingen som blir delt med hele verden på sosiale medier. Det er ikke noe nytt så langt vi har levd, de samme gamle juletradisjonene ser vi alltid, til en viss grad om vi ønsker det eller ikke, dessverre. Man ser julepynt i butikkene, julemusikk man automatisk hører, julefilmer som popper opp på skjermen etc. Noen ting kan man kontrollere, andre ting ikke – F.eks det å avstå fra å se på julefilmer, ja der har man et valg.
Det store spørsmålet som dukker opp hvert år er vel egentlig, er det lov å feire jul for oss muslimer? Altså, vi er jo født og oppvokst i Norge, og er tross alt norske. Hvorfor kan vi ikke feire jul som resten av verden gjør? Det er positivt at man i det hele tatt stiller det spørsmålet, enn å unnlate å tenke på det og bare følge crowden uten å tenke dypere.
Det vil alltid være muslimer som er uenige i diskusjonen om at man kan feire jul eller ikke. Og det vil alltid være muslimer som kjøper seg juletre og julepynt, tenner lys for advent, lar barna sine gå i Lucia tog, sier til alle sine kjente og kjære «God jul og godt nyttår» og mener at det er greit å feire jul som muslim, så lenge det ikke feires på et religiøst grunnlag. Enhver muslim og ethvert menneske skal svare for seg selv i graven for sine gjerninger som er begått i dette verdslige liv.
Den smarte intellektuelle personen vil da prøve å følge Allaah azzawajal og Islam til den beste grad man klarer, uten å kverulere. Og tilegne seg kunnskap om hva som er riktig og galt å praktisere i religionen vår. For livet handler om noe mye større enn dette temporære liv, det handler om å in shaa Allaah oppnå evig Jannah! 😍 Evig Paradis i det hinsidige, og da blir man selfølgelig satt på prøve her i dunya. Selv i 2020 går det ann å følge Quran’en og Sunnah, for nei, den går aldri ut på dato! ♡ Så la oss utforske litt sammen hva Jul egentlig er.
Dette innlegget er rettet mot selve praksisen/ feiringen om Jule konseptet i seg selv og dens lære, og ikke imot en enkelt persons aktivitet og intensjon. For det er kun Allaah SWT som kan vite nøyaktig hva ens intensjon er – Ikke jeg. Jeg vil heller ikke si at enkelt individer har gjort avgudsdyrkelse (Shirk), for det overlater jeg til Allaah azzawajal å bedømme. Det ansvaret fraskriver jeg meg, for det å dømme en enkelt persons handling basert på Shirk eller Kufr, er ikke en rett jeg ønsker å ta for meg ♡ Takk for forståelse!
Jul i 2020 er ikke typisk veldig religiøst av seg, kan man vel si. Selv om julen opprinnelig har røtter ifra kristendommen og hedensk bakgrunn, er det flere og flere som velger å melde seg ut av kirken og forlater kristendommen – Som fortsatt feirer jul. Selv om tradisjonene gjennom tiden har forandret seg, så endrer ikke opphavet seg i grunn. I nå tid som vi veit, handler det aller mest om sosial hygge mellom familien og de nærmeste, julegave utveksling, pynting og dekorering av hus, juleverksted, den store julemiddagen etc. Det handler ikke så mye om Jesus (fred være med han) sin fødselsdag lenger, for å si det slik. Som det egentlig har vært basert på.
Alt handler om temporær glede for å gjøre livet litt underholdende og mer prydet å leve. Vi er alltid generelt sett omringet av oppturer og nedturer gjennom livet. Typisk mennesket, prøver man å skape illusjoner i hverdagen sin som kan prøve å gi oss optimal indre sjelefred og hjertero via sosialisering og marerialisme. Så folk kan gjøre alt for å ikke kjenne på det dype sorte tomrommet i hjertet, ensomheten som banker på døra, selv om din nærmeste familie og venner er der. Om det så skal innebære å feire jul, som går imot Islam og Allaah SWT, så gjør folk det allikevel. Kun for å glemme verdens sanne ansikt i en aften, og for å kose seg litt ekstra.
Da må vi ihvertfall ikke glemme alkohol inntaket, som er en del av norske tradisjoner og feiringer generelt sett. Også selfølgelig på julaften. Men, det finnes jo unntak, altså folk som er avholds, og feirer uten å drikke alkohol også. Fortsatt pinnekjøtt, julebrus og alkohol is on the menu. What else? En mann som kler seg ut som julenissen i en gyllen rød dress, som «liksom» skal ha sneket seg inn i huset via den trange peis pipen midt på natta. Med Rudolf sleden sin, «ventendes» utenfor. All den usannheten kun for å glede barna med falsk lykke. Ikke nok med det så blir julenissen ofte bedt av foreldrenes barn til å lyve til barna deres, om sin historie. Beklager å måtte si det, men det er lite positivt.
Hvor foreldrene også er med på leken, juger og oppdikter en falsk historie til barna om at julenissen og Rudolf eksisterer. At julenissen reiser verden rundt og tildeler presanger til alle snille unger på julaften. Deretter blir det kalt for en hvit løgn, men nei du – En løgn en er løgn, og det er dårlig oppdragelse. Med andre ord, uskyldige barn blir inndirekte lært opp til at det er greit å lyve og oppdikte falske historier. For hva da? Jo, for å spre falsk glede og fortrenge realiteten. Yes da, Julaften.
Advent er tiden for å vente. Hva venter folk sånn på? Selvfølgelig på Jesus, men man skal vel ikke slå under bordet, at også troende venter på jobbfri og få utvekslet mer tid sammen med venner og familie. Det er likevel viktig at vi husker hva advent egentlig betyr for folk, utover det å tenne adventslys.
Selve ordet advent kommer fra «Adventus Domini», som er latin og betyr Herrens komme. I denne tiden forbereder man seg til julen og feiringen av Jesu fødsel på jorden. Herrens komme vil i adventstiden inneholde tre aspekter. Den første er at Jesus blir født her på jorden, som barnet i krybben. Det andre er at han kommer i nærhet med den kristne kirken og de troendes hjerter. Til slutt handler det om hans retur til jorden ved jordens ende.
Kirken har en egen kalender, som vi kaller det kirkeåret. Den har sin siste dag på første søndag i advent, som altså regnes som kirkelige nyttår. Kirkekalenderen løper altså fra advent til advent, og i løpet av denne tiden fortelles Jesu historie. Fra fødsel til død, slik den fortelles i Det Nye Testamentet. Siden første søndag i advent også er starten, på et nytt kirkeår, understreker det ikke bare forventningene til Jesu fødsel, men også hans død og oppstandelse, samt Den Hellige Ånds komme i pinsen.
Alle kirkehøytider symboliseres med farger. Hver høytid og hver dag har sin farge. Dette kaller vi liturgiske farger. Advent symboliseres med fargen lilla. Lilla er symbolet for bot, anger, alvor og ånd. Fargen lilla er valgt til advent utfra at en skulle gjøre bot og faste i denne tiden. Sjel og kropp skulle forberedes til å ta imot julebudskapet. Unntaket fra fargevalget er første søndag i advent. Da benyttes hvit. Hvit er kirkens festfarge, og bruken første søndagen skal fargen legge tonen for gleden og forventningene. Gleden og forventningene som ligger i bunnen for alvor og bot de neste ukene fremover.
Julen er den yngste av kirkens store fester. Den ble til på 300 – tallet i Roma der de kristne begynte å feire Jesu fødselsdag (se juleevangeliet) den 25. desember de første tiårene etter at kristendommen ble innført som religion i Romerriket.
Dette er første gang nevnt i et dokument fra 336 etter vår tidsregning. De fleste kirkehistorikere regner med at den første gangen man feiret kristmesse, må ha vært en gang i løpet av de første to – tre tiårene av det fjerde århundret. Denne festen hadde ingen forankring i jødiske høytider, slik som påske og pinse. Før den 25. desember ble gjort til Jesu fødselsdag, feiret romerne denne dagen for sine solguder, blant dem den gamle guden Mithras «solens følgesvenn», Sol Invictus.
Flere hundre år etter at kirken i Romerriket etablerte den kristne julefeiringen, fortsatte folk i Norden å feire sin midtvintersfest i begynnelsen av januar med gjestebud, bloting og rituell øldrikking til gudenes og forfedrenes ære. Kristningen av julefeiringen skjedde først og fremst gjennom de nye lovene som fulgte etter rikssamlingen og kirkens vekst i middelalderen.
Håkon «den gode» påbød på 900 – tallet at landet skulle feire jul den 25. desember, samtidig med at den kristne høytiden ble feiret over hele Europa. Juletida ble regnet fra julaften 24. desember eller første juledag og til 6. januar eller 13. januar. Etter reformasjonen ble julefesten i all hovedsak værende som før, og ut fra de sparsommelige kildene og den senere tradisjonen, kan man se at ikke noe avgjørende nytt kom inn i julefeiringen før i siste halvdel av 1800 – tallet. I løpet av denne tiden var julefeiringen imidlertid blitt utvidet og forsterket med en rekke folkelige skikker og festinnslag som gjorde den til folks største årshøytid.
Selve navnet jul stammer fra norrønt jólablót, eller jól (ord fra proto-germansk jehwlą/feiring) fra den hedenske offerfeiringen av midtvinterdagen i Norden, som var lagt til 12. januar. Ordet jul forekommer også i andre germanske språk. Julemåned het på angelsaksisk gèola, på gammelengelsk guili, ifølge den engelske kirkelærde Beda rundt år 700, og på norrønt ýlir. Festen skulle, etter de norrøne kilder, holdes for et godt år, og man skulle drikke juleøl til gudenes minne. Etter innføringen av kristendommen i Norden ble julen en fest til minne om Kristi fødsel.
Den første norrøne kilden som nevner noe om innholdet i en slik hedensk julefest er «Haraldskvadet» fra omtrent år 900 etter hirdskalden Torbjørn Hornklove. Her står det i strofe seks: «Ute [på havet] vil han [kongen] drikke jul.. og ta opp Freys lek». Hva som menes med Freys lek vet man ikke, men uttrykket «drikke jul» er synonymt med å feire jul, og skal ha vært et seremonielt drikkeoffer til de gamle gudene.
Det er ikke mye vi vet om hva slags midtvintersfest og jul det var i Norge før kristendommen ble innført, men visse hovedtrekk er likevel kjent. Man mener at den begynte 13. januar med en feiring i hjemmet som strakk seg over flere dager. Deretter fortsatte den med kultiske handlinger som ofring av dyr, såkalt bloting. Et viktig innslag var også øldrikking til gudenes ære for å fremme årsvekst og fred. Noen forskere mener at festen hadde mange trekk som minner om forfedredyrking, og at man holdt den for de døde som på vinterens mørkeste tid vendte tilbake til sine gamle bosteder.
Derfor har man helt opp til vår tid bevart skikken med å la lys brenne julenatten og la mat stå fremme. Sengene lot man stå tomme slik at de døde kunne bruke dem, og selv lå man på gulvet natten mellom julaften og juledagen. Den eldste norske julefeiringen blir også tolket som en avslutning på en festperiode med slakting og brygging. Julen ble en fest der symbolske handlinger, som å ligge i halm julenatten og å sette opp julenek, skulle øke mulighetene for gode avlinger i det kommende året.
En del av skikkene fra denne gamle festen har levd videre med delvis nytt innhold innenfor rammen av den kristne julefeiringen, som for eksempel den rituelle øldrikkingen. Etter innføringen av kristendommen var det riktignok ikke lenger Odin og Tor man drakk for, men for Kristus og jomfru Maria.
All perfekt ros er til Allah SWT, verdens Herre. Jeg bevitner om at det ikke er noen som er verdig å tilbe, bortsett fra Allah SWT, og at Muhammad Saw er hans slave og sendebud ♡
En muslim bør være takknemlig overfor Allah SWT for hans gavmildhet og velsignelser over ham, som også har ledet ham til den riktige veien. Så han/ hun bør fortsette å be Allah SWT om å gjøre ham/ henne standhaftig på denne veien som er velsignet for folk, og for å holde ham/ henne borte fra veien til de som fortjener hans sinne og de som er på villspor.
Om du så tror det eller ei, så er det en realitet at de vantro ikke sparer noen form for anstrengelser for å trekke muslimene bort fra den rette veien og å kutte deres forhold til deres sanne religion. Det har skjedd gjennom all historisk tid, frem til idag.
Vi muslimer, overfor alt, bør være stolte av vår religion som ble åpenbart for oss av Allah SWT og takknemlige for at Allah SWT har valgt oss for sin sanne religion.
Ikke – muslimers feiringer som andre årtusen, 1. Juledag, Halloween, påskefeiring osv, er direkte sagt blant falskhet som en muslim burde avstå ifra å delta på. Mange Quran forskere som Ibn Seereen og Mujaahid tolker at de vantroens festivaler er falskhet.
Det er viktig å vite at ved å delta på festivalene til ikke – muslimer er et slags samarbeid i å være ulydig imot Allah SWT.
Allah sier (oversettelse av betydning): {…Help you one another in Al-Birr and At-Taqwa (virtue, righteousness and piety); but do not help one another in sin and transgression….
En person kom til Profeten Saw og sa: «I have taken a vow to sacrifice a camel at Buwaanah. The Prophet Saw asked: “Did the place contain any idol worshipped in pre – Islamic times? They (the people) said: “No”. He asked: “Was any pre – Islamic festival observed there?” They replied: “No”. The Prophet said: “Fulfil your vow, for a vow to do an act of disobedience to Allah must not be fulfilled, neither must one do something over which a human being has no control.»
The companion of the Prophet Abdullaah Ibn Amr Ibn al – ‘Aas, may Allah be pleased with him, said: «Whoever celebrates the Persian New Year’s Day or their carnival and imitates them till his death he will be resurrected with them on the Day of Judgment.»
The Prophet Saw said: «Whoever imitates a nation is but one of them.» – Abu Daawood
Mange ganger har Allah SWT nevnt detaljene om Eesaa (Jesus) (fred være med han) sin fødsel, må Allah SWT opphøye sin omtale i Quranen, men Han nevnte aldri noe feiring som skulle gjøres ved denne anledningen. Derfor har hverken en muslim lov til å feire juledager, og det er heller ikke lov til å gratulere folk med det. En muslim skal kun feire sine islamske dager, som er selve Eid al Adha og Eid al Fitr, som skjer to ganger i løpet av året.
Ingen muslimer har lov til å gratulere ikke – muslimer med festivalfeiringen deres. Imaam Ibn Al – Qayyim rapporterte at alle lærde var enige om at å gi hilsener til ikke – muslimer ved deres religiøse anledninger er forbudt. Han sa: «Når det gjelder å gratulere de vantro for deres ritualer, er det forbudt i henhold til samtykke fra alle lærde: å gratulere dem for deres høytider og deres faste ved å uttrykke gode ønsker: «God jul/ fest eller ha en flott feiring» … etc. Hvis muslimer som sier dette, ikke blir til en vantro selv, begår vedkommende i det minste en synd. Da dette er det samme som å gratulere folk for sin tro på treenigheten. Som er en større synd og mye mer mislikt av den allmektige Allah SWT, enn å gratulere en person for å drikke alkohol, eller å drepe en sjel eller begå hor eller ekteskapsbrudd … osv. ”
Det er fordi man da er i nærheten av Shirk (avgudsdyrkelse). Men, det å faktisk uttrykke og bedømme at en annen muslim har gjort Shirk eller Kufr, er noe man generelt sett burde være veldig forsiktig med – I og med at det er en veldig alvorlig ting å si.
På en måte, er det å gratulere ikke – muslimer for deres høytid synonymt med å godta deres ugjerninger og vantrohet mot Allah SWT. Finnes det noe større vantro og mistro enn å tildele en sønn til Allah SWT, eller å si at Eesaa (Jesus), er Allah SWT eller at Allah SWT er den tredje av tre «guder»? Så enhver muslim som gratulerer en person for en synd, en innovasjon eller en handling av vantrohet, har utsatt seg for hat og sinne fra den allmektige Allah SWT.
Til slutt, hvis ikke – muslimer gratulerer oss for våres høytider, så gratulerer vi dem ikke tilbake for deres høytider, ettersom vi er på den sanne og rette vei, og de ikke er det.
Allah sier (oversettelse av betydning): And whoever seeks a religion other than Islam, it will never be accepted of him and in the Hereafter he will be one of the losers.
Dette er en fatwa som jeg har oversatt til dere, og kilder finner dere under. Jeg vil bare meddele det at; selv om jeg som skribent skriver slike innlegg for Allah azzawajal og Dawah sin skyld, så skjønner jeg virkelig fra bunnen av hjertet mitt at det selvfølgelig gjør vondt å gi opp verdslige gleder for Allah SWT sin skyld. For livet er ikke annet enn en test, og meningen er å vinne evig Jannah, og redde sjelen sin fra helvete.
Julen spesielt, er et veldig sårbart tema for mange, hvor flere av oss fortsatt har sterke minner og relasjoner for jule fortiden. Så det å rive seg løs ifra noe så kjært, er ikke lett for mange. Men, det er fortsatt 100 % mulig å gradvis reprogrammere mentaliteten sin til avkoble seg fra det. Jeg selv har hatt en skikkelig norsk barndom i mitt liv, hvor jeg kommer fra en familie som ikke var praktiserende, før i ettertid. Det var vår qadr (skjebne). Ja, når vi ikke visste bedre, når vi altså var komplett ignorante, hadde vi til og med juletre i vårt eget hjem og fikk julegaver osv, i en alder hvor jeg var 4 – 5 år.
Jeg gikk til og med i Lucia tog i barnehagen! Jeg visste ikke hva Lucia var engang på den tiden, alt jeg visste var at jeg ville se ut som en prinsesse med en krone på hode, lol. Hvem har ikke vokst opp med det, liksom? Og det er heller ikke barnas feil. De fleste har det her i Norge, fordi på 80/90 tallet var ikke Islam i Norge like utbredt som det er idag. Men, det er noe helt annet når man er i en voksen alder, 16, 17, 18 år etc, og kan bruke intellektet sitt selv til å søke kunnskap og finne ut hva som er greit å praktisere og ikke. I tillegg har man blitt guidet til Siratul Mustaqeem, og er blitt praktiserende – Ja, da bør man ta klokere valg.
Vi alle må gi opp et eller annet for å tjene Allaah azzawajal her i dunya. Noen må gi opp julefeiring, noen elsker musikk mer enn selve livet og må ofre det, andre må gi opp det med å spise ikke – halaal slaktet mat. Vi alle må ofre og gi opp noe konstant – Du er virkelig ikke aleine om å bli testet, vennen! ♡ Og den som er tålmodig og aksepterende har in shaa Allaah MYE belønning i vente i det hinsidige ♡ Put the reward on focus!
Fra Islamqa.com – Ruling on the muslims celebrating at the time of Christmas & decorating their homes…
Fra Islamweb.net – Muslims celebrating Christmas
https://www.islamweb.org/en/article/142147/muslims-celebrating-christmas
Fra Islamqa.com – Ruling on having a Christmas tree without celebrating Christmas
Fra Wikipedia – Jul
https://no.m.wikipedia.org/wiki/Jul
Fra Snl.no – Jul
Fra Kristendommen.no – Advent
https://www.kristendommen.no/advent/
Fra Wikipedia – Julenissen
https://no.m.wikipedia.org/wiki/Julenissen
Håper dere synes noe av dette var interessant og lærerikt, in sha Allah. Måtte Allah azzawajal belønne dere masse for å ta dere tid til å lese innleggene hos Feeldia Nettmagasin, ameen! ♡
Unlock your heart ♡
4
As salaam aleykom og hallo der ♡ Selv om det har blitt en del nye tiltak og innstramminger nå den siste tiden, håper jeg dere har hatt det bra for det. For livet skal vi klare å leve, in shaa Allaah ♡ Både på godt og vondt.
Skal vi leve det så dypt at vi som Muslimer bør delta på ikke – muslimske feiringer, skikker og tradisjoner som egentlig strider imot Islam og Allaah azzawajal? Selv om du kanskje ikke lurer på det lenger, er spørsmål som dette noe mange lurer på hvert eneste år. Tro det eller ei.
Hvert år ser vi flere poster på sosiale medier om muslimer som snakker om dette konseptet om julebord. Folk spør etter inspirasjon og anbefalinger for diverse spisesteder, event planlegging etc. Mens andre muslimer sitter bak skjermen sin og synes det er merkelig at enkelte muslimer i det hele tatt kan delta på en kristen tradisjon og en julefest.
Muslimer som deltar på slikt har ofte «rettferdigjørende» unnskyldninger og holdninger for seg selv som – «Ja, men det er så stort press ifra jobben, så jeg vil jo ikke skuffe kollegaene mine, eller sjefen… Så jeg bare må dra». Eller, «Selv om folk der på festen kommer til å drikke alkohol, så betyr ikke det at jeg kommer til å gjøre det! Besides, det er jo bare én dag i året det skjer».
Kjenner du deg igjen, kanskje? Hvor du føler at hjertet ditt blir dratt imellom to verdener, hvor du hverken har lyst til å skuffe Allaah SWT, ei heller skuffe deg selv og dine folk rundt deg? Jeg veit det er vanskelig, og at man kan ha et psykisk press rundt seg, for en så alminnelig ting som det å gå på Julebord – Jeg føler med deg, virkelig! For jeg forstår at det kan være vanskelig å måtte velge mellom Deen eller Dunya. Because its a choice you kind of have to make. Gjerne kontakt meg om du trenger noen å prate med, im here for you ♡
Dette innlegget er rettet mot selve praksisen/ feiringen om Julebord konseptet i seg selv og dens lære, og ikke imot en enkelt persons aktivitet og intensjon. For det er kun Allaah SWT som kan vite nøyaktig hva ens intensjon er – Ikke jeg. Jeg vil heller ikke si at enkelt individer har gjort avgudsdyrkelse (Shirk), for det overlater jeg til Allaah azzawajal å bedømme. Det ansvaret fraskriver jeg meg, for det å dømme en enkelt persons handling basert på Shirk eller Kufr, er ikke en rett jeg ønsker å ta for meg ♡
Julebord er en fest, et selskap eller restaurantbesøk i tiden før jul i desember og tildels november der det blir servert tradisjonell julemat og oftest alkoholholdige drikkevarer, ofte i form av en buffet. Julebord arrangeres av etater, firmaer, organisasjoner og andre for de ansatte eller medlemmene. Eller i private arrangementer innenfor en sosial omkrets, f.eks. mellom venner og bekjente. Opprinnelig er julebord noe som hører til selve julen, det vil si perioden fra 1. juledag og utover.
Mange julebord er preget av store mengder mat og drikke, både tradisjonelle og nye, varme og kalde retter. Det er ofte også livlig festing og show arrangert, med mikset kjønn tilstede med både menn og kvinner. Selskapet kan være et viktig sosialt møtepunkt for arbeidskolleger. Julebordene er en populær tradisjon som skaper høysesong for restaurantbransjen, drosjenæringen og fergerederiene Fjord Line, Stena Line, DFDS og Color Line i disse månedene.
Som oftest på julebord er det mye sosial hygge, en kveld full av latter, fysiske klemmer og det er inntak av mye alkohol. Det er glitrende og lettkledde kvinner tilstede som enten er brisne eller fulle, og menn som tilsvarer det samme. Det med forskjellige intensjoner for kvelden! Folka er klare til å flørte utenfor ekteskap, i håp om å få seg et ligg iløpet av natten. Eller bare å kose seg i sammenkomsten og det kvelden har å by på.
Praksisen og eventet julebord handler ikke så mye om kristendommen eller jul lenger i vår tid. Dekorasjoner, klærne og viben, ja det er selvfølgelig nok jule inspirert. Hovedsakelig handler det kun om alkohol og fest, temporær glede, å gjøre Allaah SWT misfornøyd og opptjene for seg selv dårligere gjerninger for sin akheera. Selvfølgelig skal man ikke dra absolutt alle under samme teppe, og si at alle har dårlige intensjoner. For det har ikke alle, nei. Men vi alle veit realiteten av det som skjer på slike fester i prinsippet, whether you like it or not.
Skikken med julebord oppstod i middelalderen. I eldre tradisjon var julebord navn på det bordet som stod dekket i alle fall julenatten, noen steder hele julen. På bordet skulle det brenne lys hele julenatten. Julebordet ble dekket juledags morgen eller julaften. På Julenatten trodde man at familiens døde kom på besøk, så det var vanlig å lage et eget julebord til de døde, eller la julematen stå igjen på bordet til natten, slik at de bare kunne forsyne seg.
Det var og vanlig å la maten stå framme hele jula slik at fattige og omstreifere kunne forsyne seg. Også pleide folk å la restene etter julemåltidet ligge igjen på bordet julenatta for å blidgjøre de underjordiske eller gårdsnissen. Julebordet kunne også ha en magisk betydning ved at man sikret seg neste års tilgang på mat, via at mennesker praktiserte overtro.
Det er likevel tvilsomt om dette viser at det er en ubrutt tradisjonslinje som strekker seg tilbake til det magiske innholdet ved det hedenske blotet ved juletider. Blotet var en rituell fest med magisk innhold for å fremme årsvekst og fred.
Forløperen til det moderne julebordet dukker opp i tiden rundt forrige århundreskifte, med fremveksten av turisme og servicenæring. I byenes øvre middelklasse var det mange som begynte å reise bort i julen, og både turisthoteller og restauranter i byene tilbød etter hvert egne julemenyer. Denne formen for julebord spredde seg gradvis fra den øvre middelklassen til resten av befolkningen, og fra byene ut på landet.
Julebord slik vi kjenner det i dag er en skikk som har blomstret opp i etterkrigstidens velstandssamfunn. På 1960 – tallet ble julebord en betegnelse på en stående buffet med kalde og varme tradisjonelle juleretter. Svinekjøtt er en hovedingrediens i norsk julemat, og tradisjonelt har julebordet vært pyntet med et grisehode med eple i munnen som midtoppsats. Men det inneholder også gjerne regionale juleretter som pinnekjøtt, lam, rakefisk og lutefisk.
Det er ikke tillatt for en muslim å delta på religiøse festivaler blant ikke – muslimer på noen som helst måte. Å gjøre det er en alvorlig stor synd, fordi ved å gjøre det hjelper han/ henne og oppmuntrer andre til å tildele partnere til Allah SWT, måtte Han bli opphøyet, og vedkommende som er med på feiringen uttrykker godkjenning av det. Enten om det blir gjort på en direkte eller inndirekte måte, blir uansett resultatet at man engasjerer seg i noe Allaah SWT sterkt missliker.
Derfor er det heller ikke tillatt for muslimen å gratulere den vantro i anledning for disse festivalene eller å gi folk presanger ved slike anledninger. Denne feiringen (den årlige julemiddagen/ julebordet) blir arrangert av de som også organiserer navnet på deres religiøse festival (jul). I prinsippet, perioden for julefeiring blant dem, er ikke bare en dag. Snarere er det et antall dager som begynner på julaften (24. desember) til 6. januar, dvs. tretten dager.
En av ritualene som blir observert på denne dagen, er å spise en middag som de kaller «julemiddag» og deler presanger. Dermed blir det mer sannsynlig at handlingene og ritualene skal beskrives som en religiøs feiring eller i det minste en slags vanlig feiring av en religiøs grunn, eller knyttet til det. Dette er det som gjør det forbudt for muslimen å delta i det eller å gratulere de som feirer det.
Det er også sterkt misslikt og forbudt for troende muslimer å delta i feiringer der det blir servert alkohol, hvor det er fri miksing mellom kvinner og menn. Fordi det fører kun til immoralitet og dårlig akhlaq (oppførsel). Om det så er et julebord kun for menn uten kvinner tilstede, eller motsatt, er det fortsatt forbudt å delta på det. Det med tanke på at det i prinsippet er en religiøs feiring med kristent opphav, og det med oftest inntak av alkohol under aftenen. Som Allaah SWT har gjort forbudt for mennesket – Fordi Hans Majestet ønsker oss noe mye bedre enn det ♡
Når det er vanlig praksis for de ansatte i selskapet å delta på julebord, eller hvis du blir invitert til det direkte, så prøv å unnskylde deg bort og bruk de triksene du kan for å unngå å bli med i feiringen. Det er kun til fordel for deg selv og din sjel! ♡ Du vil også in shaa Allaah bli belønnet stort for at du valgte å avstå fra feiringen for å tilbe og elske Allaah azzawajal ♡
Det er faktisk mange respektable selskaper som respekterer de ansattes religiøse følelser! Så hvis du forklarer at du har en religiøs unnskyldning som gjør at du ikke ønsker å delta i denne feiringen, vil respektable selskaper som dette forstå det og respektere den ansattes følelser. Det er egentlig så simpelt som å si det rett ut «beklager, men jeg deltar ikke på julebord fordi jeg er opptatt, eller har andre planer». Det er mye lettere å avvise det enn hva du tror, sånn egentlig! ♡
Fra Islamqa.com – His company has an annual dinner that they call the Christmas dinner
Fra Wikipedia – Julebord
https://no.m.wikipedia.org/wiki/Julebord
Fra Snl.no – Julebord
Håper dere synes noe av dette var interessant og lærerikt, in sha Allah. Måtte Allah azzawajal belønne dere masse for å ta dere tid til å lese innleggene hos Feeldia Nettmagasin, ameen! ♡
God mandag, snuppiser! ♡ Vi lever generelt i en tid hvor alle er sårbare rundt oss, spesielt nå om dagen. Og det skal man absolutt respektere og ta hensyn til. Men noe som er viktigst av alt og høyere enn det er at vi som muslimer bør respektere Allaah azzawajal og Islam først og fremst, ved å prøve å praktisere Islam til den grad hver enkelt av oss klarer.
Som vi vet er påske tiden rett rundt hjørnet, men det mange muslimer og ikke – muslimer ikke vet, er hva påsken faktisk er og hva den dreier seg om. Da er vi nødt til å spre kunnskap om akkurat det 😄
Noen ganger kan det være vanskelig å gi råd/ naseeha til en person fordi vedkommende kan tolke ting feil og ta seg nær av det på en negativ måte – når intensjonen til rådgiveren har vært helt det motsatte, at man kun advarer og sier ifra fordi man ønsker vedkommende evig lykke og befrielse i Jannah ♡ Selv om vi har blitt en nærtagende nasjon, bør vi også huske på at Allaah SWT har valgt oss muslimer til å være det BESTE folket i verden, og det er det en god grunn for. Det er nettopp fordi som muslim skal man skille mellom rett og gal etisk lærdom, og man skal tillate det gode og forby det onde.
Vi alle synder på hver vår måte, ingen er syndefri, og heller ikke jeg. Men én ting har jeg alltid vært fast bestemt på! Det er at jeg aldri prøver å forandre på noe som helst i Islam, eller å tilføye noe som ikke tilhører der. Da kaller jeg meg heller for en synder og prøver å rette på meg selv, for Allaah’s religion er perfekt og feilfri. AllahuAkbar! ♡
Poenget er bare at uansett hvor mye vi synder, bør vi aldri la oss påvirkes i den grad av folk, av deres kultur og religion at vi glemmer hva våres egen religion lærer og hva Islam sine verdier går ut på. For det andre må vi også være bevisst over at når man f.eks legger ut et innlegg som fremmer påske og «kos» i barnehagen og på skolen, hvor alle våres 568 venner på sosiale medier ser det, så oppfordrer man til å misslede folk vekk fra Islam. Det er en bitter realitet! Men det er en realitet vi må ta ansvar for før eller siden, og da er før best.
Nettopp derfor føler jeg for å opplyse dette med påske feiring fordi vi som muslimer burde prøve å ta bedre valg, inkludert meg selv ♡ Uavhengig av lav Imaan, eller høy Imaan.. samme det. Det er bare visse ting som er kind of prinsippsak, iallefall for min del. Når folk sier «god påske» til meg, svarer jeg alltid «beklager, men jeg feirer ikke påske!» og avslutter med et smil, verre er det ikke ♡ Vi må anerkjenne at Islam har de BESTE verdiene, selv i de hardeste tidene i 2020 etc! So, what is this so called Påske? Er det virkelig bare en rosa lilla harepus her, og et gjemt uskyldig lite påskeegg mellom de gule liljene der… Hehe, det er det ikke, as.
Treenigheten
For det første må vi huske at kristendommen er basert på treenigheten, hvor de mener at Gud (Faderen), Den hellige ånd, og Jesus er Gud i én. Eller at Jesus (fred være med han) er Guds sønn – Astaghfirullah. Dette er ifølge Islam selvfølgelig avgudsdyrkelse. Nettopp derfor bør vi ta 100 % avstand ifra all påske feiring om det er i forbindelse med sosiale medier, skole, barnehage, på privaten etc. For hva har påske med Islam å gjøre? Ingenting.
Viktigste høytiden i kirkeåret
Påske er den viktigste høytiden i kirkeåret både for den katolske, den ortodokse og de protestantiske kirkene. Historisk sett går den kristne påsken tilbake til en av de store årlige høytidene i tidlig jødedom, nemlig pesach. Påsken viderefører også rituelle tradisjoner fra romersk feiring av våren med fokus på ny vekstperiode og nytt liv. Dette temaet fant gjenklang i det kristne påskebudskapet om Jesu død og oppstandelse.
Påsken ble den første offisielle kristne høytiden. Den ble feiret til minne om Jesu lidelse, død og oppstandelse – som ifølge evangeliene fant sted nettopp under den jødiske påskefeiringen i Jerusalem.
Opprinnelig ble den kristne festen feiret samtidig med jødenes pesach, men etter hvert ble den lagt til nærmeste søndag, dagen for Kristi oppstandelse. Datoen bestemmes av månekalenderen og feires den første dag med fullmåne etter vårjevndøgn. Førti dager før påske innledes fastetiden hvor man skal avholde seg fra å spise kjøtt, søtsaker og fettholdige matvarer. Senere ble synkroniseringen mellom kristen og jødisk påske ytterligere forskjøvet ved at de to tradisjonene beregnet årets gang med ulike kalendere.
Palmesøndag
Er søndag før påske. Den feires til minne om Jesu inntog i Jerusalem. Ridende på et esel ble Jesus hyllet som en konge, og folk strødde palmegrener på veien til ære for ham (Matteus 21, 1–11 og paralleller).
I katolsk tradisjon er presten kledd i en rød kappe som symbol på den korsfestede Jesus. Dagen blir feiret med en prosesjon i tilknytning til søndagsmessen hvor deltagerne holder oliven- eller palmeblader i hendene. Tradisjonen med gåsunger går antakelig tilbake på forsøk på å symbolisere disse palmene i en nordisk kontekst.
Skjærtorsdag
Er torsdag i den stille uke. Den feires i kirken til minne om at Jesus, etter denne tidens jødiske tradisjon, på denne kvelden spiste påskemåltidet med sine disipler, og at han i løpet av dette måltidet innstiftet nattverden (se Markus 14, 22–25 og paralleller). Dagen markerer slutten på fastetiden. Dette var også kvelden da Jesus vasket disiplenes føtter, og navnet «skjærtorsdag» kommer antakelig fra det gammelnorske skira, som betyr «renselse», og som skulle henspille nettopp på fotvaskingen. Fotvasking er et symbol på kristen nestekjærlighet, og inngår i dag ofte som et ledd i kirkelige ritualer i protestantiske kirker. I den katolske kirken kan også paven foreta fotvasking. I katolsk tid i Norge ble de som var lyst i bann offentlig tatt opp igjen i kirkens samfunn på denne dagen.
Langfredag
Er fredag i den stille uke. Dagen feires til minne om Jesu død (se Markus kapittel 14–15 og paralleller). Dagen var en bots- og fastedag, og fra middelalderen av ble det holdt en egen gudstjeneste på denne dagen, som er forskjellig fra den vanlige messen, særlig ved at det ikke innvies nye nattverdselementer.
I den katolske kirken markeres dagen mange steder ved at bilder av Jesus dekkes med et sort klede som tegn på hans død. I Den norske kirke er liturgien denne dagen enklere enn vanlig; det er den eneste dagen den liturgiske fargen svart kan velges. Det prekes over Jesu lidelseshistorie, som leses i sin helhet (se Matteus kapittel 26 og 27; Markus 14 og 15; Lukas 22 og 23; Johannes 18 og 19).
Påskeaften
Er kvelden før påskedag. Denne natten ble tidlig feiret som våkenatt fra lørdag kveld til søndag morgen. Lyssymbolikken ble markert med lys i og utenfor kirkene, og ble et viktig aspekt ved påskefeiringen, som et tegn på at «Kristus er verdens lys». Tradisjonelt var dette siste dag i fasten. I nyere tid er det blitt vanlig å feire lysmesse natt til første påskedag, og slik symbolsk følge Kristus fra mørket (døden) til lyset (livet).
Påskedag
Er dagen da Jesus, ifølge evangeliene, stod opp fra de døde (Matteus 28, 1–10 og parallelle tekster i de synoptiske evangeliene og Johannes kapittel 20). Tradisjonelt regnes dette i kirkene som den hendelsen all kristen tro er bygget på. Kirkens erkjennelse av at Jesus var stått opp startet ifølge Det nye testamente påskemorgen med at kvinnene som kom til graven for å stelle Jesu legeme, fant graven tom (Lukas 24, 1–12). Påskemorgenens gudstjeneste er fortsatt høydepunktet i de store kirkenes påskefeiring. Andre påskedag er mandagen etter påskedag.
REPROGRAM YOUR MIND ♡
Når vi vet denne informasjonen om hva påskefeiringen egentlig handler om og hva dets opphav er, det vil da være lukrativt som muslimer å prøve å ta avstand ifra det for å tilfredsstille Allah SWT 🧡 Og selvfølgelig blir man alltid belønnet fra Allah SWT i gjengjeld for hva vi ofrer for Han, in shaa Allaah. Livet handler jo nettopp om det å ofre, og i gjengjeld bli belønnet med det evige Paradis ♡ Islam er helt glimrende!
5