Hallo nydelige dere <3 Fra min side har det vært litt stille for tiden på bloggfronten, dagene går mye jobb. Jeg er så takknemlig for at jeg har fått meg jobb innen kriminalomsorgen, det er noe av det beste som kunne skje meg. Rusomsorgen, kriminalomsorgen og miljøarbeid går veldig hånd i hånd. Den lille tiden som blir til overs går for det meste til å bare hente meg inn igjen, trening og ta seg av hjemmet. Men noe av det mest givende i verden er å våkne opp til en jobb man gleder seg til og er fornøyd med. Jobben dreier seg om tilbakeføringsarbeid fra fengsel til samfunnet. Målet og fokuset er rehabilitering til samfunnet, og forebyggende arbeid som reduserer tilbakefall til ny kriminalitet.
Oslo på det fineste i vinterkulda!
Giiiirls, I mean… Im so honoured over at jeg er valgt ut både fra Allah azzawajal og fra Oslo kriminalomsorg til å utføre denne jobben – Alhamdulillah! 🧡 Jeg har tidligere jobbet andre steder hvor jeg ikke har trivdes, både på grunn av miljøet og selve arbeidet, og har derfor heller ikke villet skrive noe særlig om det. Men nå tror jeg virkelig jeg har funnet min drømme plass, in sha Allah. Om mamma bare kunne ha sett meg nå, så hadde det betydd alt.. 🤲🕯🤍
Foruten om det går det mye i trening, siden august har jeg vært flink å kommet meg på treningsstudioet tre dager i uken. I forrige uke fikset jeg endelig en time hos personlig trener, og oppfølging står på planen om ikke så altfor lenge. Hun har over 10 års erfaring og er helt amazing, det er som å være med en verdifull venninne på trening! Gull verdt! 😍 Jeg stoppet jo opp med treningen totalt i mai fordi jeg fikk en trenings skade i kneet, hvor jeg begynte å halte og greier. Så turte ikke å belaste kroppen noe før jeg fant ut hva problemet var, siste jeg ville var å bli verre liksom. Det var det en fysioterapeut som hjalp meg med, first time Im visiting ever… Men nå som jeg vet hvordan jeg skal trene for å trene opp kneet igjen, Im ready.
Ønsker dere en blessed uke! Siste uken i november you guys, enjoy it ❄ ❄ ❄
Hallo vakreste gjengen 🥰 Håper dere har hatt det kult i det siste. Vet dere hva.. Jeg har egentlig aldri vært med på noe demonstrasjon, ever i mitt liv. Men en gang må bli den første antar jeg, og da landet jeg på rosetoget som var i forrige uke i Oslo. Det var så vakkert og unikt å se så mange mennesker stille opp for Palestina! Jeg dro med en venninne av meg, hvor vi alle ble samlet på Oslo S, utenfor ved tigeren og gikk oppover Karl Johan til Nobels fredssenter. En liten spasertur ble det, det passet meg veldig bra at turen ikke var så lang, for jeg har hatt en del smerter i beina den siste tiden i sommer. I need to relax more, I guess haha!
Denne gangen var det et såkalt «stilletog» og ikke et tog hvor folk hever stemmen og ytrer seg. Det passet meg ganske perfekt egentlig, fordi jeg er ikke særlig typen som liker å heve stemmen på den måten, selv ikke under en demonstrasjon. Det faller meg bare ikke naturlig inn, mens for andre gjør det sikkert det. Vi er forskjellige. Vi fikk utdelt nydelige hvite roser som vi bærte med oss hele veien i stillhet.
På slutten oppe ved Nobels fredssenter ble det holdt en tale vi alle hadde medfølelse for. Det stikker langt inni hjertet at så mange uskyldige liv går tapt hver eneste dag i Palestina, og det eneste vi kan gjøre er å snakke om det, gjøre dua (dont underestimate this thou), demonstrere og donere penger. Måtte Allah azzawajal gi de lidende barna, voksne og eldre som blir torturert evig lykke i Jannah, gi dem helbredelse i dette liv, gi dem mat, hus og medisiner og få dem trygt ut av denne helvetes krigen, ameen. Måtte denne grusomheten stoppe NÅ!
Når man går i en demonstrasjon, må man regne med at ansiktet ditt kan havne på noens sosiale medier fordi folk knipser bilder av toget hele tiden. Jeg var jo selfølgelig klar over det, men det var litt mer intens følelse i real life enn hva jeg hadde forventet, på noe vis. Men jeg tror det går fint, tross alt.. Vi er jo der for å vise vår støtte for Palestina og avsky overfor Israhell.
Det er så rart at halve sommeren er over allerede, det gikk så ufattelig fort etter at mai trådde inn med sol og varme. Please come back o dear summer vibes, I need more D vitamin! Målet for denne sommeren var å ha en amazing sommer uansett hva det byr på! Samme om det var sol, hetebølge, regn, snø eller kulde… Bra skulle den bli uansett, hadde jeg bestemt meg for og insistert på! Og alt har vært flott så langt, Alhamdulillah! Noen dager henger ikke været med oss, men da gjelder det bare å fylle de dagene med noe produktivt og kreativt – Find the artist within yourself & be free 🩷 🎨 🐝 So far, im happy with everything – Alhamdulillah.
Altså, hva er det som skjer? Omtrent hver eneste dag popper det opp beskjeder på wallen min om at den og den har blitt knivstukket i Oslo, det er blitt en så alminnelig greie nå lissom. 14. Juni 2024 ble 16 år gamle Rashid Ali Naser knivstukket ved Oslo S, og ble allerede gravlagt på tirsdagen av Ski middelalderkirke. Han var elev ved Drømtorp videregående skole og beskrives som en aktiv gutt som ma sha Allah drev med fotball, boksing og svømming. Han døde av knivskadene etter noen dager, etter en slåsskamp med en 16 år gammel gutt som nå er siktet for drapet, som sitter varetektsfengslet hvor han nekter straffskyld.
Man blir jo helt satt ut…! Inna lillahi wa inna ilayhi rajion – Indeed, we belong to Allah, and indeed, to Him we return. Først av alt vil jeg dele min kondolanse overfor familien til Rashid og de berørte, for en traumatisk tragedie å måtte oppleve når sommeren egentlig kun skal by på glede, latter og harmoni. Det er vanskelig å se for seg den fatale sorgen som foreldrene og familien nå bærer på, det er sikkert ingenting i verden som gir mening her i livet for dem nå. Hvordan kunne dette skje? Foreldre som sitter igjen med håpløshet, fortvilelse, kanskje til og med selvforakt, og null forståelse for hvordan en annen 16 åring kan drepe deres sønn. Det er helt ubegripelig!
Det er så mange ting man kan diskutere rundt en slik tragedie, fra ulike perspektiver! Altså 16 åringer som leker med ilden, det vil igrunn si at det er barn vi snakker om. Omsorgssvikt? Adferdsproblemer? Mangel på etiske grunnprinsipper, kjærlighet, moralitet, riktig verdisystem, mangel på det spirituelle, mangel på islamsk (oppdragelse)? Ikke minst, mangel på trygge gode relasjoner, gode rollemodeller/ forbilder og et sunt miljø! Det store er at et helt uskyldig liv har gått tapt og blitt påført smerte over en hel familie. Den andre tingen er 16 åringen som har begått denne ugjerningen… Som selv bare sikkert er et lite usikkert barn, med et utrolig dårlig selvbilde/ selvfølelse, med lite selvinnsikt, lite selvkontroll, sannsynligvis bærer ryggsekken full av omsorgssvikt, eventuelle rus problemer eller psykiske lidelser? Marginaliserte miljøer, definitivt! Listen er lang, hvor krusedullen er stor.
Dette gjelder ikke bare denne ene 16 åringen som har tatt Rashid sitt liv, det gjelder tusenvis av andre ungdommer som går rundt og bærer med seg kniv, sverd eller andre typer livsfarlige våpen som kan utføre samme handling. Dette er ungdom som først av alt trenger råd og veiledning av oss trygge voksne, mest sannsynlig på grunn av heftig omsorgssvikt. Something happened with their childhood in their upbringing, slike syke handlinger oppstår ikke uten en feilprogrammering i systemet deres. Dette er ungdom som ikke har det bra med seg selv og sin egen psyke, som ikke føler seg anerkjent, sett, hørt eller forstått av verden, som føler dem ikke passer inn noe som helst sted. Ungdom som kanskje selv sliter med selvmordstanker, eller identitetskrise på det groveste, hvor man kjenner på kaotiske følelser og mister kontrollen.
Tenk deg å være en 16 åring som har drept et annet menneske, som nå må leve med dette på samvittigheten for resten av livet… Du har mistet alle dine venner, din trygghet, selv vennene fra det kriminelle miljøet nå anser deg som farlig og har ditcha deg. Dine foreldre kan muligens være tilgivende, men samtidig vil dem oppleve ambivalente følelser i kommende tid. Hvor feilet dem som foreldre, blir dem straffet nå med drapet som sønnen deres har begått? Trolig vil det nok bringe en enorm skam over hele slekten og de sjelene som er involvert, dessverre. Alle handlinger har konsekvenser. Det er såklart ikke foreldrenes feil, overholde ikke – For det er ikke dem som har stoppet pusten til et annet menneske! Men det er naturlig at man kommer til å drøfte disse tankene med seg selv og andre når noen står i en så alvorlig situasjon.
Det er så lett å si «hvor blir det av foreldrene?» Det er ikke alltid like lett å veilede barna sine! Ihvertfall ikke hvis relasjoner er svake med kommunikasjons problemer, og man fra tidligere sliter med å være en dysfunksjonell familie hvor det byr på usunne relasjoner. Skriking, banning, slåssing, en tåre fylt hverdag, kanskje foreldre som selv ruser seg, eller at barna ruser seg om ikke begge parter. Vi vet ikke hvordan folk har det i sine hjem og hva rotårsaken er, det er lett å stå med pekefingeren og tro at man selv er bedre. Men vi alle kan feile iblant! Det vi som samfunn bør gjøre er å snakke om disse alvorlige hendelsene i våres hjem (selv om man ikke kommer fra en dysfunksjonell familie!) Snakke med ungdommene på en empatisk og imøtekommende måte, opplyse, veilede eller søke hjelp om det trengs. Vi må tørre å ta noen tøffe samtaler med de unge iblant, vi må være der for dem så de føler seg sett, hørt og forstått.
Sunn og god relasjonsbygging er det vi må rette fokuset mot! Vi må bruke relasjonsbygging i sammenheng for å forebygge for sunn mental helse, miljø og oppvekst ved å tilrettelegge gode relasjoner for ungdommen. Det kan gjøres på mange måter og er selfølgelig en reise som er krevende, men fullt oppnåelig – Selv hvis du har mistet troen. Masse empati, toleranse, forståelse, tålmodighet og respekt er nøkkelfaktorer for god relasjonsbygging med ungdom. Er du ungdom selv eller en voksen som trenger veiledning angående ungdom, feel free to message me – Jeg hjelper deg gjerne 💖🗯💌
Vi må også huske på en ting… En person i dette livet kan ha gjort den mest forkastelige handlingen på jord, hvor man vil bli møtt av hat og dom overalt. Allah azzawajal kan tilgi alle synder, HVIS man oppriktig søker Hans tilgivelse i anger og endrer sin karakter, intensjon og holdning – Med ærlighet overfor seg selv og Allah SWT. Selv hvis du har drept noen. Det er nemlig det som er forskjellen på den Allmektige Allah og oss mennesker med et temporært liv og et limited intellekt.
Vi mennesker klarer ikke å tilgi og forstå på samme måte som det Gud gjør, Han er Skaperen over skapelsen, den allvitende og har skapt universet og livet som en test – For å se hvem av oss som er best i gjerninger, og deretter å enten bli belønnet eller straffet i det evige liv. Derfor må det også være rom for tilgivelse hos Gud når noen har begått en grov feil, for hvem ellers skal man henvende seg til om man har tatt noens liv? Om barnet ditt på 16 år hadde drept en annen 16 åring, ville du klart å tilgi deg selv? Eller tilgi ditt barn? Hvordan skulle du ha taklet livet?
Allah SWT er den mest barmhjertige, den mest nåderike 🤲 🤍
Vi her i Norge hadde nok en fortreffelig Eid feiring igår, alhamdulillah. Men jeg tror ikke vi kan si helt det samme hos folket i Palestina. Man vet nesten ikke hvor man skal begynne, det er så umenneskelig det som skjer med våres brødre og søstre i Palestina. Det er vanskelig å fatte og begripe at en SÅ brutal og fatal realitet rammer våres uskyldige søsken og barn i Islam. Mennesker og barn brennes og tortureres levende, det er mangel på mat og drikke, sykehus, medisiner og alt annet som eksisterer er blitt sprengt i fillebiter. Liv har blitt til aske, barn har blitt foreldreløse uten noe fremtid i sikte, katter og hunder er like forvirret, sultne, redde og håpløse. Det er SÅ ufattelig grusomt og alvorlig det som skjer, at ingen verdens ord kan beskrive smerten.
Folk som skulle hatt en helt vanlig hverdag som det du og jeg har, har mistet troen på livet, mistet sine mål og ambisjoner… Mistet ALT av hverdags glede, mistet håp, mistet mot og mistet seg selv. Palestinske folk på lik linje som verden skulle ha en jobb å våkne opp til, en trygg og varm seng å sovne i, et kjøleskap fylt av matvarer som de gledet seg til å spise til lunch og middag med sin godeste familie. Men nei, sånn er det overhodet ikke! For alt er sprengt og ødelagt av ondskapsfulle Israhell! Barn som skulle ha en fremtid fylt med latter, håp, drømmer og visjoner er blitt revet i stykker fullstendig. En fremtid med frihet, er blitt til et evig fengsel med tortur uten nåde. Æsj jeg blir kvalm og forbannet av dette syke folkemordet! At det går an å gjøre noe så forkastelig mot andre mennesker, liksom… Helt sinnsykt.
Å se bilder og videoer stadig vekk av folk med knekte bein over hele kroppen, barn med sprengte hoder, blod som spruter i alle kanter, slitasje skader, revne klær, folk som hyler og gråter ihjel av redsel om at tryggheten er fullstendig borte… At mødre og døtre blir torturert og voldtatt, at det daglig hagler bomber over hodene deres, hvor man ikke kan søke ly noe sted. SubhanAllah det gjør så ufattelig vondt i sjela at vi ikke kan beskytte våres ummah i Palestina! 💔 Når skal det ta slutt? Virkelig når?
Du vet, den virkelige makten ligger hos Allah SWT, ikke hos Israel, ikke Amerika – Men allmektige Allah azzawajal. Det er Allah SWT som dominerer hele verden, har gitt fri vilje til hele menneskeheten og det at livet er en test er et faktum. Vi må ikke tro at Israel slipper unna med sine barbariske handlinger, for en vakker dag skal deres øyne virkelig stirre i horror. De som har gjort urett på enhver lille måte mot våres søsken i Palestina skal veldig snart brenne i helvete – For evig og alltid, in sha Allah!
Quran 14:42
And never think that Allah is unaware of what the wrongdoers do. He only delays them (their account) for a Day when eyes will stare in horror.
Under denne testen er det viktig å ta vare på sin mentale helse og daglige funksjon. Vi er bare mennesker, og det er lett å la seg drukne i en depresjon og sorg på grunn av lidelsene i Palestina. Flere av oss som er utenfor i trygge omgivelser, kan ha mistet matlysten, søvnen, til og med utviklet en depresjon fordi man konstant 24/7 tenker på hvordan barn og voksne blir torturert der nede. Vi må huske på å passe på oss selv også, at vi fortsatt kommer oss ut i arbeid, fortsatt klarer å ha et sosialt liv med venner og familie, fortsatt kan gå en tur i parken og lese i bøker etc. For at vi skal klare å bidra med noe som helst hjelp overfor andre mennesker, må man først ha det greit med seg selv psykisk og ikke falle i selvdestruktive vaner. Selv om et sinnsykt folkemord er på gang dag inn og dag ut, er man fortsatt nødt til å prøve å ha flere gode dager enn dårlige.
Noe av det beste man kan gjøre for å hjelpe kjære Palestina er å donere penger til organisasjoner som kan hjelpe dem, gjøre masse dua for dem, boikotte det man klarer å boikotte, prøve å selv komme nærmere Allaah azzawajal og Islam i praksis, og fortsette med å fortelle hele verden om hvor forferdelig Israel er mot det Palestinske folk. Den organisasjonen jeg personlig stoler på og kan donere til er Islamicrelief Norge, de gjør et prisverdig arbeid SubhanAllah.
Vi kommer ALDRI til å glemme de barbariske handlingene som Israel og Amerika gjør mot vårt uskyldige folk i Palestina! Det er fullstendig utilgivelig! 💔 💔 💔 🗯
As salaam aleykom og heii 💜 En av de fineste dagene på norsk jord er faktisk 17.Mai! Det som er sykt er at jeg har bodd nærme Oslo i hele mitt liv, men aldri har jeg vært innom Oslo sentrum for å se på toget og folkemengden, før i år. Alså, jeg har vært på tivoliet på Grønland på ettermiddagen, men aldri om morgenen for å se på toget. Thats something else! Har alltid sett det på TV, og da ser det så kaos ut at jeg bare aldri har giddet. Sikkert derfor det også virket ekstra spesielt å være tilstede live for første gang. Det var vanvittig koselig, og utrolig fint å være kledd i bunad sammens med alle andre vakre sjeler rundt meg. Alle så helt nydelige ut, ærlig talt <3
I år kjøpte jeg meg min bunad, eller fest drakt da for å være nøyaktig, til dem som skal ta meg på det. Jeg bryr meg lite om man kaller det en bunad eller festdrakt, for å være ærlig. Den er like vakker som en bunad, samme hva det koster, så derfor er det en bunad for meg. Min bunad, haha! 🩷😍 Elsker den! Det som faktisk er til fordel for festdrakter er at dem ikke er laget av ull, ihvertfall ikke min. Og derfor overlevde jeg ganske fint med 24 varmegrader på 17.Mai i år.
Normaltvis har jeg alltid tilbragt denne fine dagen sammen med mammaen min hvert eneste år. Vi pleide alltid å stikke til barneskolen min, for å spise kake og kose oss med folka. Hun er så søt at hun alltid pleide å ta med seg en matboks hjemmefra hvor hun kjøpte med seg extra kake til faren min og oss, men ble alltid flau over det, hvor jeg syntes det var like morsomt hvert år. Akkurat som om hun hadde gjort noe ulovlig, haha! Enten så er det en utenlandsk greie å gjøre det, eller bare min mor, haha. Søteste Mammii min 🩷 🥮 Et evig savn!
Angående bunaden min, I want to customize it. Etter at jeg så Kristin Gjelsvik sy om et Palestina skjerf til et forkle for bunaden sin, ble jeg evig inspirert. Herregud så nydelig!! Jeg vil også sy et forkle til bunaden min i fremtiden in shaa Allaah, men jeg kommer til å gå for en annen look. Skal dele mer med dere senere 💛 🪷 🇧🇻 Snakkes!
Heisann ♡ Wow, som det virkelig er evigheter siden jeg har trådd inn på denne plattformen, det føles iallefall slik. Jeg har akkurat spist en digg mandel croissant fra kaffebrenneriet her i Oslo, og de er diggest når de er ferske, altså før kl.14.00 senest. Hjernen min har undret seg flere ganger, hvor jeg har tatt flere runder med meg selv, skal jeg begynne å blogge igjen, eller skal jeg la være? Flere ganger har jeg takket nei til det, for jeg har slitet med en type skrive sperre, og det lenge.
Egentlig altfor lenge, og årsaken til det er rett og slett mangel på motivasjon og en indre styrke til å ville gjøre det. Samtidig litt prestasjonsangst, kan man på en måte kalle det. Om jeg er helt over det nå, det vet jeg ikke. Men jeg tenkte jeg skulle gi det en sjanse, for blogg platformen min i seg selv fortjener en sjanse, føler jeg. Kanskje det hjelper å bare gå imot sine egne tanker, og bare hoppe litt ut i det og begynne å blogge igjen… Det jeg ihvertfall har observert ved meg selv, er at jeg syns det er mye lettere og mer komfortabelt for meg å blogge her inne enn å dele følelser på Instagram.
Det er så fin utsikt når man sitter her på Deichman biblioteket i sentrum i øverste etasje, nyter kaffen min med hver slurk, hvor solen skinner glansfullt utover havet og måkene flyr i sirkler på himmelen. Til og med det å trykke publiser for dette innlegget, gir meg litt klump i halsen på noe vis, haha. Men det er nemlig det som er hele poenget, å bli kvitt den klumpen og redselen. Og ja, by the way.. Nå er jeg hjemme igjen fra Dubai, hehe! Allerede, tenk…! Hvordan årets Dubai tur har vært, trenger kanskje et eget blogginnlegg, muligens. Så jeg tenker jeg kommer litt tilbake til det neste gang eller noe. For øyeblikket har jeg det helt greit med meg selv – Alhamdulillah ♡ Jeg må bare bli flinkere til å smøre meg matpakke og ta med drikkeflaske til neste gang jeg skal på biblioteket.
Hei og god mandag folkens! 💖🕯Håper dere er uthvilt og klare for en ny fantastisk uke. Når man er i et forhold, altså gift med mannen sin som man gjerne elsker eller er glad i, møter man på flere utfordringer på veien – Som er helt normalt. Det som ofte kan være typisk oss jenter er at vi lett blir påvirket om noe i forholdet føles galt, hvor vi fort kan tenke at det er noe galt med oss selv, eller at vi har gjort noe for å forårsake en distanse mellom deg og mannen din.
Det er faktisk ikke alltid kvinnens feil, og ikke alltid han sin heller. Noen ganger kan man bare bli overstyrt av ens egne følelser i livet, hvor man trenger tid til å bearbeide følelses prosessen på egenhånd, som ikke alltid har en fast tidsramme på seg heller. Det gjelder også menn, uavhengig av hvor mye de påstår at de er følelsesløse, hehe. Dette er noe som både kan skje i starten av et ekteskap, men også senere i forholdet selv om man har vært gift en stund. La oss ta en titt på 10 punkter som vi kvinner ikke alltid reflekterer så nøye over, men i dagens post tar vi for oss kun punkt nummer 1, fordi det er en del å si om enhvert punkt.
1. Han er redd for sine egne følelser
Dette er sannsynligvis en av de største grunnene til at menn opptrer fjernt mot en kvinne dem liker. De kan være redde for sine egne følelser, fordi følelsen av kjærlighet/ forelskelse er en utrolig kraftig følelse. Det kan vi alle bekrefte! Så da når en mann plutselig føler noe så kraftig, som han kanskje ikke har gjort på veldig lenge, fordi han ikke har møtt den rette til nå, kan han føle seg usikker og vet rett og slett ikke hvordan han skal behandle det riktig. Kvinner kan nok også føle det slik gjennom livet. Man skulle tro at kjærlighet og forelskelse ikke er annet enn en positiv følelse, og i de fleste tilfeller er det jo det. Men kjærlighet og forelskelse er heller ikke en ensformig følelse.
Det kan være at han allerede hadde funnet ut av livet sitt før han møtte på deg, hva han egentlig ville av mål og ambisjoner, selv om han ikke nødvendigvis har fortalt deg om alt, selv om dere har vært gift i 6 måneder nå. Vi alle har jo en privatsfære som vi bærer på, som er vår egen safe space, som ingen har rett til å gripe inn i, egentlig. Det har både en mann og en kone (enhver sjel), som består av ditt eget private passord for din autonomi og integritet.
Plutselig begynner mannen å bli kald mot deg, han kan føle seg mindre sikker på hele scenariet, fordi han føler en kraftig følelse som truer med å endre livets bane. Altså han må ta hensyn til konen nå, og sette hun først når han egentlig selv var først i køen. De game’e kveldene med guttene? Den selvstendige næringsvirksomheten han ønsket å starte? Turen til Gran Canaria han ville på med beste kompisene? Basketball treningen som egentlig er fast 3 dager i uken, som betyr livet for han? Ingeniør utdanningen han også har lyst til å begynne med snart? Du, vet… Gutter/ menn drømmer mye om verdslig suksess og karriere muligheter, og har ofte en konkurrerende innstilling.
Personlige mål og ambisjoner kan bli sekundært når man blir forelsket i en dame som er den vakreste i hele i universet. Tross alt, blir kjærlighet for konen prioritert, men kanskje så mye at han blir redd for å miste seg selv og sine visjoner – Som har fått han til å reflektere. Så det er nettopp derfor han kan være redd, usikker og føle seg distansert. Fordi han føler at han kanskje ikke har helt kontroll på situasjonen og følelsene som henger med. Det kan ta lenger tid for han å bearbeide disse følelsene enn du kanskje forventer også.
Grunnen til det er at vi kvinner er generelt mye mer i kontakt med følelses mønsteret vårt. Vi lærer å kjenne følelsene våres inn og ut, fordi vi gjentagende ganger gjennom livet har gått igjennom utfordringer, og smakt på følelsene hvor vi lærer oss å håndtere dem – Hvor vi vokser mentalt kjappere enn dem på grunn av følelsesmessige opplevelser. Mens menn ikke føler på ting på samme vis, som det vi kvinner gjør i berg og dalbaner. Menn i sin bevissthet dealer gjerne mer passivt med sine emosjoner, tenker grundigere og langsommere gjennom alt, i motsetning til oss. Menn kan også føle på ambivalente følelser, som gjør saken kanskje enda tøffere. Det å føle på to eller flere motstridende følelser på en gang, kan ofte lage et tankespinn for en person.
Hva kan du gjøre?
Hva kan man gjøre med dette problemet, det at han har distansert seg ifra deg? Jeg skjønner at man kan føle på bitterhet, håpløshet, bli frustrert, trist og undrende over hva som skjer oppi hjernen hans. Dette kan såklart skape mye forvirring hos oss jenter, for man vil jo bare at alt skal gå bra! Naturligvis kan det føre til i mye masing og texting fra våres side, som ikke alltid gir det beste resultatet. Bare fordi han opptrer fjernt, betyr ikke det at han ikke vil ha en god relasjon til deg! Tross alt jobber han bare gjennom sine egne tanker og følelser, i sitt eget tempo og kapasitet.
Det beste er å gi han tid! Tid til å reflektere, tid til å være seg selv, tid til at han får puste og høre hjerterytmen hans i takt med sine egne følelser, og ikke dine. Det kan innebære både å være stille rundt han når han trenger det, altså gi han space, og være lyttende når han har behov for å føle seg sett, hørt og forstått. Samtidig, det å gi ham plass betyr ikke å ikke se ham heller! Det betyr bare å forstå behovet hans for å tilbringe tid adskilt fra hverandre, men det betyr ikke at hvis han vil møte deg, at du bør du si nei.
Bør du sende ham en melding? Det kan man fint gjøre, og spørre hvordan det går. Bare ikke oppfør deg som trengende, og ikke press han til å få frem beslutninger fortere enn hva han egentlig klarer. Lettere sagt enn gjort, men prøv å være chill og snakk med ham som om han er kompisen din. Det forandrer toneleiet i dialogen, og kan skape en bedre tillit og atmosfære imellom dere. Hvis han fortsatt opptrer fjernt, kan det hende han ikke er så imøtekommende akkurat nå med svarene sine som du ønsker, men det er helt greit. Ikke få panikk, han elsker deg nok fremdeles, bare husk at du gir ham plass til å la ham jobbe gjennom følelsene sine. Så her gjelder det å smøre seg et godt lag med tålmodighet girls, hehe.
Neste gang tar vi for oss punkt nummer 2 på listen, in sha Allah 💖 💌 Stay tuned for more upcoming inspiration at Feeldia online magazine 💬🗝
As salaam aleykom og heii skjønneste dere 💜 Det føles ut som om det virkelig er en evighet siden jeg har skrevet et blogginnlegg til dere. Akkurat nå befinner jeg meg på SoulCake i Oslo, har kjøpt meg en digg latte med en bringebær cupcake. Denne cafeen er totally fab og veldig meg, skikkelig Dubai vibes! Jeg liker å finne mine spots i Oslo, mine «blogg» cafeer, hvor jeg både har gode stoler å jobbe ifra, omgivelsene og interiøret matcher sjelen og sinnet mitt, samtidig har god kaffe og søtsaker å by på. Og ikke glem utsikten, den er viktig haha! Må ha en skikkelig god Oslo/ by utsikt, så jeg kan sitte og dagdrømme om livet her i Oslo.
De fleste får ro av å være i naturen, eller det å ha en hav/ strand utsikt, sammens med sitt laptop liv. Jeg derimot, får ro i sjela av å se bylivet, folk som suser forbi for å rekke sine ærender, høre og se den blå trikken kjøre nedover gatene, se høye bygninger, og være omgitt av nydelige sommer outfits – Det gir meg hverdags gleder! ♡ Se folk skate’e i full fart, kjøre el sparkesykkel som jeg selv gjør mye om dagene, er virkelig en deilig følelse.
Veldig snart er jeg alhamdulillah ferdig med studiet mitt, da blir jeg utdannet en Rus og miljøarbeider for godt! 😍 Wow, drømmen og visjonen min som jeg har jobbet så sykt hardt for i hele 2 år, holder på å gå i oppfyllelse. Alt er såklart takket være Allah SWT 🧡🕯Jeg er så evig takknemlig for at Allah guidet meg gjennom det å ta den beslutningen om å søke meg inn på dette studiet, for jeg får muligheten til å jobbe med de mest sårbare menneskene, som betyr SÅ mye for meg. Det å møte noen i den mørke skyggen dem er i, og hjelpe de ut til solen igjen er virkelig givende!
Hva skjer med blogg livet da? Vet du, jeg har enda ikke helt landet føler jeg, på noe merkelig vis. Jeg tror jeg i første omgang skal prøve å blogge et innlegg i uken, starte litt slow, og observere hvor følelsene mine tar meg hen. Jeg håper dere fortsatt vil følge meg og lese blogg magasinet her! 💜 📖 Denne sommeren 2023 føles ut som sommeren 2003 på noe inspirerende vis, det er sikkert fordi 2000 stilen er ute å trender igjen! Why am I not happy about that, cause im super happy about that! 😍 De som kjenner meg, vet at jeg bare kjører 2000 stil, dag inn og dag ut! Det er godt implementert i sjela mi. Anyway, vi snakkes snart gorgeous souls!
As salaam aleykom og heii mine vakre lesere. Det er en god stund siden jeg har stikket innom blogg magasinet, men spontant i øyeblikket nå fikk jeg lyst til å sette meg ned å skrive litt. Jeg vet egentlig ikke hvor jeg skal begynne, for jeg er ganske så tom i sjela mi at the moment, samtidig at utrolig mange følelser driver å svinger rundt i hodet mitt, litt sånn uten kontroll. Dere som har spurt hvorfor jeg har vært borte fra sosiale medier i det siste, får vel svar på det nå. Jeg har ikke orket å snakke med noen omtrent, bare vært i min egen boble for å klare ta vare på meg selv og hva jeg går igjennom nå. Jeg kommer nok selvfølgelig tilbake igjen, litt sterkere, men vet dessverre ikke helt når. Bare ha litt tålmodighet med meg, er du snill ♡
Min elskede mamma, mitt hjerte, min sjele venninne, min aller beste venninne for livet ut forlot verden for bare knappe 2 uker siden. Jeg er ærlig talt i en dyp sorg nå, ting virker ganske surrealistisk ut. Er det sant, er mamma virkelig borte fra denne verdenen for godt? Kommer hun aldri tilbake i vårt hjem som vi har vokst opp sammen i? Er det det som er meningen med livet, at vi alle rundt oss skal forsvinne og dø en dag? Den smerten jeg går igjennom nå er ubeskrivelig, kun de som har mistet sin mor forstår hva jeg snakker om.
Du vet, vanligvis er jeg relativt flink med krise håndtering i mitt eget liv, jeg har nok kjennskap til min egen psyke. Følelses mønsteret man gjerne har opplevd tidligere og det at ting kan være litt forutsigbart, some times – Avhengig av situasjonen. Så jeg har blitt nok robust med årene til å takle ting, det å kunne bearbeide følelsene mine etc. Det går greit, I always manage and it takes time. Alhamdulillah så har jeg alltid mine beste venninner som stiller opp for meg også ♡ Måtte Allah SWT virkelig belønne de evig for alt de gjør for meg, ameen.
Dette her med døden, og at mamma nå ligger i graven er en sørgelig og hard realitet. Det er tomt i hjertet mitt, og tomt i huset jeg våkner opp til hver dag. Du vet det ordtaket man pleier å si; «du vet ikke hva du har, før du mister det!» det stemmer 1000 %! Jeg har alltid hatt et tett og godt forhold til moren min, jeg vet at hun elsket meg mest av alle. Spesiell, særegen, annerledes, kreativ og en designer er jeg pga genene til mamma – På en positiv måte, såklart! ♡ Mamma var også en designer, ei kles designer. Hun var super dyktig, hvor hun igjennom årene sydde masse fine fargefylte klær til meg, fikset hijabene mine og alt.
Hun var og fortsatt er den aller beste mammaen i hele verden for meg, og er helt uerstattelig! Jeg var mammas vanskeligste barn, samtidig hennes mest dyrebare skatt, no doubt about that. Gjennom ungdomstiden var jeg noe for meg selv, det var ingen som meg – Og da mener jeg ingen. Det var også utfordrende for mamma og pappa å forstå, siden de selv ikke er født og oppvokst i Norge, men kom hit på 80 tallet. Det ble et flerkulturelt miljø her i hjemmet, med både norsk identitet, utenlandskt opphav, Islam som er sannheten og meningen med livet, og det å klare å passe inn i sin egen identitet, kropp og sjel vs samfunnet og mangfoldet rundt. Det er ikke lett nei.
Mamma elsket meg dypt for det, uansett hvordan jeg er nå og da. For mamma hadde bare én jente, og jeg betydde alt for henne. Vi alle elsker mødrene/ foreldrene våres ubeskrivelig mye, tar godt vare på dem og samtidig tar dem for gitt, men en ting er jeg litt forbauset over. SubhanAllah, etter at mamma forsvant nå, fikk jeg VIRKELIG forstå hvor mye jeg faktisk trengte henne og elsket henne. Jeg visste ikke at jeg elsket moren min SÅ høyt, som jeg fikk vite nå som hun er borte. Altså, when reality hits you, its different. Når mamma forsvinner, det er da man virkelig forstår hvor mye man elsker og verdsetter sin mor. Før det, man vet ikke hvilke verdi en mamma virkelig har, Allahuakbar.
Hver dag koste og klemte jeg moren min, og kysset henne på kinnet når jeg våknet. It was a must for me! Hun pleide å stryke meg på ryggen mens hun tok noen slurker av teen sin. Mamma pleide alltid å ha sine faste rutiner, be salatul fajr, vente med frokosten, eller drikke en kopp chai selvfølgelig for å våkne da. Deretter sitte på den beige sofaen våres i stua og høre på Quran resitasjon fra telefonen sin og morgen dua’s. Etterfulgt med å resitere Quranen på arabisk selv. Dette… Hver dag, allahummabarik laha ♡ Hun lærte meg å be Salaah, å resitere Quranen på arabisk, ord for ord og så utrolig mange andre viktige ting. Måtte Allah SWT virkelig belønne henne med Jannatul Firdous for innsatsen hun har gjort til å lære meg alt.
Jeg ønsket jeg kunne gå tilbake igjen i tiden, så jeg bare kunne få muligheten til å være der for moren min enda mer. Hjelpe henne mer med daglige gjøremål, være der mer sosialt og engasjerende, elske henne mer og gjøre henne mer glad. Men alt er Qadr Allah. Det står allerede skrevet ned når hver og en av oss skal dø og begraves. Når mamma har blitt borte nå, føles det ut som at noe inni meg har dødd, rett og slett. Hvor jeg fortsatt er i sjokk fasen, og det kommer til å ta sin tid å bearbeide det. Hvor jeg på en måte har fått «smake litt på døden» … metaforisk sett, såklart.
Mammii som jeg pleide å kalle min mor, jenta di elsker deg mer enn noen andre her i verden! ♡ Det er ingen meg uten deg mamma, og alt jeg er idag er jeg takket være deg! Skjønnheten min er arvet fra deg, både utvendig og innvendig. Jeg har sett på bilder av deg når du var mellom ca 18-30 år, og du var SÅ vakker og endelig klarte jeg å se at jeg faktisk ligner på deg, og det er jeg så uendelig takknemlig for. For de fleste som kjenner meg, sier alltid at jeg hverken ligner på mamma eller pappa. Men jo, ser det nå, jeg ligner på deg mammii – Alhamdulillah, klart jeg gjør det ♡ En ting jeg virkelig er så ubeskrivelig glad for er at moren min alltid ba alle 5 salaah hver dag – Allahummabarik laha. Ikke bare det.. Hun fikk gjort både Umrah og Hajj i dette livet! Wow, det er beundringsverdig goals i dunya!
Quran 3:185
Every soul will have a taste of death, and you will receive your recompense on the Day of Resurrection. Whoever is swayed from the Fire, and admitted to Paradise, has won. And what is the life of this world, except the enjoyment of delusion.
Det gikk ikke en eneste dag hvor vi ikke snakket sammen, koste oss, hadde våres dype diskusjoner, men det beste av alt… At vi seriøst hadde latterkrampe omtrent hver eneste dag av et eller annet. Det er 100 % at jeg har genene til mamma angående det å få latterkrampe! For jeg ler virkelig av alt omtrent, det er en grunn for hvorfor en av kallenavnene mine er Smiley ♡ Hun lo så høyt og lenge i vårt hjem sammens med meg, at vi nesten fikk tårer i øynene fordi vi hadde så bra humor sammen. Hvis moren din og du har et godt latterfylt forhold, da har man garantert et godt forhold.
Savnet etter deg mammii vil ALDRI i verden forsvinne, og vi møtes in sha Allah snart i Jannatul Firdous! ♡ Hver gang jeg åpner foto albumene våres og ser på bilder av deg og meg, gråter jeg. Tårene renner ned kinnene mine, og ting svartner innimellom. Jeg er SÅ glad og takknemlig for at akkurat DU har født meg, mamma ♡ og vite det at du i denne dunya aldri får møtt mine fremtidige barn er så ufattelig trist og knusende. Det er vanskelig og sårbart nå, veldig. Alt er vanskelig nå uten deg, mammii 💔 Men jeg lover deg mammii, jeg skal klare meg! For både din, pappas og Allah SWT sin skyld skal jeg komme enda sterkere tilbake. Jeg skal in shaa Allaah tilbe Allah azzawajal for alltid, så vi gjenforenes i Jannatul Firdous.
Inna lillahi wa inna ilayhi rajioon – Surely, we belong to Allah and verily to Him do we return.
Jeg elsker deg ufattelig høyt mammii ♡ Uerstattelig er du!
As salaam aleykom og heii finfolk ♡ 😃 Nå er det virkelig lenge siden jeg har skrevet til dere! Håper dere har hatt en fantastisk sommer, fått reist jorda rundt, fått slappet av, kost dere masse med venner og familie. Jeg har jobbet masse i hele sommer og fått oppleve mye spennende og nytt, som har gitt meg lærerike og inspirerende livserfaringer – Alhamdulillah.
Det er så mye som skjer nå i høst sesongen… Hva med dere, er dere klare for en ny sesong allerede? Jeg starter jo med kunst gruppen min i slutten av August, in shaa Allaah, og gleder meg masse til å bli kjent med nye kunstneriske sjeler samt treffe venninner og bekjente der! Jeg husker ikke helt om jeg noen gang har annonsert kunst gruppen her i Nettmagasinet eller ikke, haha. Iallefall, vi har Alhamdulillah vært så velsignet at vi har fått til å få et kunst og håndverk verksted i samarbeid med Lørenskog Sanitetsforening og Lørenskog bibliotek! 😍
Det vil si at alle voksne mellom 18 – 100 år er velkommen, og det er et gratis tilbud for å kunne sosialiseres, hvor vi tilbyr gratis male, tegne og smykke lagings utstyr. Hvor awesome er ikke det!! 😍 Det er litt sånn første mann til mølla opplegg. Så jeg håper at vi sees! ♡
Dette året kommer jeg til å ha noen passe store eksamener, innleveringer etc. Som gjør at jeg må ha 100 % fokus på skolearbeidet i kommende tid. I tankene mine har jeg delvis unngått å tenke på Nettmagasinet, fordi jeg til nå har vært en del ubesluttsom angående om jeg skal presse meg selv til å prestere for dere, med bra innhold til dere her inne eller ikke.
Jeg liker ikke å blogge om jeg ikke har noe relevant eller spennende å dele med dere. For all del, jeg har jo alltid tanker og topics jeg vil dele, men det er bare at jeg for tiden har for stor pågang med alle andre prosjekter, at Feeldia Nettmagasin dessverre må stå litt på vent.
Så nå i skrivende stund har jeg kommet til den beslutningen at jeg tar en god pause ifra blogginnlegg helt frem til neste år. Altså jeg skal prøve å komme tilbake når jeg er ferdig med studiet mitt, og føler meg klar til å prestere bedre for dere, som in shaa blir til våren 2023. Jeg trenger en pause, for å hente meg inn igjen, samle tankene og tenke over hva jeg vil i fremtiden – For det er så mange mål jeg ønsker å oppnå for min egen del. Men, ja.. Det var godt å overlate det til underbevisstheten min, og bare la Allah SWT guide meg gjennom det, selv om det tok litt lang tid å komme til den beslutningen om å ta en pause.
Samtidig slenger jeg på bilder av årets Graffiti piece laget av meg! Lagde den bare for noen uker siden på Torshov, det er den kuleste piece’en jeg har fått til hittil syns jeg.
Jeg følte iallefall at jeg ville stikke innom og si ifra til dere, mine fantastiske lesere ♡ Feeldia Nettmagasin er ingenting uten dere, så dere betyr enormt mye for meg, det skal dere vite! Ta vare på hverandre, gi klemmer til bekjente og nære, lev med ydmykhet og ærlighet overfor dere selv og andre, det samme skal jeg sikte på. Vi snakkes, in sha Allah ♡
As salaam aleykom og heii fineste dere! ♡ Føler det er en liten stund siden jeg har connected med dere sånn ordentlig, bortsett fra torsdags hadeeth’ene som publiseres – Men, dem telles ikke helt, kind of. For å være ærlig, det skjer bare alt for mye på en gang akkurat nå, at jeg ikke klarer å sjonglere alle baller i lufta sammen på en gang.
Bare en sånn liten oppdatering, hehe. Altså, jeg har startet i praksis allerede nå i sommer, sånn på studiet sitt vegne. Hvor jeg egentlig hadde valget om å begynne i august eller nå, men jeg ville ha en liten smakebit av det allerede nå. Kjenne på hvordan det virkelig er å jobbe på en omsorgsbolig med rusavhengige og alt som medfølger. Så, det er det som sluker og okkuperer tiden min aller mest om dagen, SubhanAllah.
Men, hallo.. jeg elsker det!! 😍 🥰 Det er så lærerikt, spennende og minst EKTE, det å tilknytte seg mennesker som har tatt noen annerledes valg i livet, enn oss andre. Og det er mennesker som er like mye verdt som både deg og meg, et annet fint menneske på jord som trenger litt hjelp i hverdagen. Som jeg av alle får være med å hjelpe, wow for en ære fra Allah SWT ♡
Vi alle mennesker er syke og annerledes på hver våres måte, om det så er fysisk, psykisk eller om det er hjertet vårt som er preget – Det kjenner kun Allah SWT til. Derfor er det så sinnsykt fint at vi også har healing for alt, nemlig Allah azzawajal aleine som kurer alt fra mental sykdom, fysisk helse, kjærlighets sorg til våres hjerter og sjeler. Alhamdulillah for det! ♡
Jeg er litt sliten, kanskje litt utbrent om dagen også, så skal jeg som nevnt bare jobbe i hele sommeren, borsett fra når jeg in shaa Allaah skal til Gudbrandsdalen om ikke så lenge! Åhhh, som jeg gleder meg til å bare koble helt ut, gå i ferie modus, henge med mine nærmeste beste venninner, nyte solvarmen, bli litt brun i sjela haha og spise is. Det er de små øyeblikkene man må gripe fatt i, and just live in the moment a little bit to conquer everything. Ihvertfall når sommeren her i Norge er så sinnsykt kort, knappe 2 – 3 måneder, SubhanAllah.
Ambivalensen stakk innom meg angående om jeg skal ta en sommerferie fra Nettmagasinet eller ikke… Men, jeg tror jeg har godt av å ta jeg en pause, innhente meg igjen, komme i bedre humør, lade de rosa batteriene mine, le masse, og starte igjen til høsten en gang som egentlig er like rett rundt hjørnet, wow. Har ikke så lyst å tenke på det siste nevnte der, riktig enda haha.
Torsdags hadeeth’ene med An Nawawi 40 hadeeth er vi egentlig straks ferdig med om en eller to uker, in sha Allah. Så de fortsetter jeg å poste så vi blir helt ferdig med den serien snart. So stay tuned for that, still! Jeg ønsker dere en amazing sommer med venner og familie, snakkes i august/ september eller noe, in shaa Allaah! ♡ Xoxo
I forrige uke kjente jeg virkelig at jeg var sliten etter Eid feiringen og alt det medfulgte. Men, det var utrolig gøy så skal ikke klage, haha! 😄 Det er iallefall godt med ei ny fresh uke idag, samtidig som jeg er kjempe spent, for jeg starter nettopp i en praksis periode nå, som er obligatorisk oppfylle på skolens/ studiet sitt vegne.
Det blir i en omsorgsbolig/ institusjon for voksne rusavhengige. Jeg håper det blir kjempe spennende, og ikke minst lærerikt! For det er vel det viktigste, lære og få erfaring rundt ulike temaer og dilemmaer fra ekte mennesker. Det er gull verdt! Det må liksom være en god kombinasjon med dyp teori og praksis for å bli en best mulig miljøarbeider.
Forutenom om det… Wow, altså jeg har ikke reist ut av Norge helt siden covid19 begynte i slutten av 2019/2020. Det føles ut som om det er evigheter siden, haha! Sommeren nærmer seg altfor fort, og jeg har ikke noe annet valg enn bare gripe den mens været er fint og jeg kan kle meg i nydelige luftige sommer kjoler.
Derfor har jeg booket meg en tur til selveste Stockholm i slutten av mai med en av mine bestevenninner, in shaa Allaah. Det er ikke noe store greier, men vi begge gleder oss sååå mye! 😍 Bylivet, ELSK! ♡ Ingen av oss har vært i Stockholm før, så det blir super koselig.
Bare håper det ikke kommer til å være stappa fullt på flyet og greier, ikke minst at Allaah SWT gir oss solrike dager under oppholdet. Pluss at flyturen er kort, så det er jo en liten fordel. Vi har booket oss hotell midt i sentrum der, så gleder meg masse til jente prat, latter, god mat og kul shopping, in shaa Allaah 🥰 💜
Det er alltid gøy på ferie når man finner butikker som ikke finnes i Norge. Nå i ettertid er jeg såå glad for at jeg kjøpte meg nye kofferter, som endelig blir brukt. Følg meg gjerne på Instagram, så får du med deg enda mere storyer fra meg ♡
As salaam aleykom og heii gode fine dere ♡ Håper du har det bra inni hjerterota di. Denne Ramadan har gått utrolig fort, og jeg føler dessverre at jeg har vært veldig usortert de siste ukene, det har vært utfordrende å hente meg inn igjen, og jeg vet liksom ikke helt hva det kommer av heller.
Må ærlig innrømme at jeg prioriterer bloggen lite om dagen, og er aller mest bare skole fokusert. Har også lite motivasjonen for å blogge bra og interessant, og det gjør meg trist sånn innvendig! For bloggen/ Nettmagasinet er jo også min aller bestevenn, samt at jeg anser jo mine nydelige lesere også for støtte og vennskap ifra dere ♡
Men ja, jeg har begynt på trening igjen og det har tatt meg altfor lang tid å hente meg inn igjen for det, haha. Men, nå altså.. Er det på tide med skikkelig skjerpings her, håper jeg! 😅 Jeg prøver å komme inn i rutiner igjen, trene annenhver dag, men egentlig burde jeg sette meg mer realistiske mål, og fortelle meg selv at det går helt fint om jeg bare får trent 2 dager i uken, in sha Allah.
Typisk at man er gira i starten, når det gjelder generelt alle mål veit vi. Men, om man bare får inn en fast rutine med heller 2 dager med trening i kontinuitet, er det veldig positivt i seg selv.
Angående Eid forberedelser, takk Gud for at jeg startet med det noen måneder i forveien! For nå føler jeg sommeren nærmer seg altfor fort, jeg føler meg egentlig nesten ikke klar for den, riktig enda – Sikkert bare hodet mitt som tuller med meg, haha. Jeg har kjøpt ballonger, pynt, helium maskinen etc.. Hmm, det eneste som gjenstår nå er vel bare å pakke inn gaver, og kjøpe bånd så jeg får hengt opp ballongene, tror jeg. Kjøpe kaken og annet snop må jeg vel gjøre dagen før!
På selve 1 Eid dagen har jeg tenkt å befinne meg in sha Allah på det nye Imaan senteret som organisasjonen Islamnet Alhamdulillah har fått kjøpt opp. De har åpningsfest med masse spennende som hoppeslott for barna, ansiktsmaling, sukkerspinn og godterier og mer morro. Jeg stiller opp som frivillig til å male barna med ansiktsmaling, og ser frem til å møte mange glade barn ♡ Kom gjerne å hils på meg, elsker å møte dere! 😍🥰
Info om arrangementet ♡
Så ja, nå de siste dagene sitter jeg en del her hjemme og bare øver på å male, haha! Det er ei liten stund siden jeg har malt, så det er greit å få fart på male hånden igjen. Så jeg tror nesten at vi snakkes etter Eid, in shaa Allaah. Jeg fortsetter så klart å poste torsdags hadith’ene, så heng med der, altså.
Ønsker dere en nydelig Eid feiring! ♡ Eid Mubarak!
As salaam aleykom og heii gode dere ♡ Hvordan går det? Her går alt i skikkelig rutiner, bortsett fra at jeg endelig har blitt bedre av forkjølelsen jeg hadde klart å pådra meg i det siste. Smarte meg går ut for å hente posten uten skjerfet mitt, skjønner du.. Da kjenner jeg det ofte i halsen rett etter, for å si det slik. I skrivende stund sitter jeg å nyter den yoghurten Salt karamell fra Liberte! Herregud har du ikke smakt den, you gotta try it for sure – Den smaker som en kjempe digg dessert! 🤩 Og ja, vi har virkelig hatt noen smellvakre solnedganger her i landet i det siste – Alhamdulillah. Elsk ♡
Eksamen i emne 2 er i tankene mine om dagen! Jeg gleder meg ikke så veldig, akkurat. Men, jeg gjør så godt jeg kan, leser og studerer dag inn og dag ut, SubhanAllah. Man må jobbe hardt for noe om man virkelig vil oppnå målene og visjonene sine, det er sikkert.
Sommeren er det sikkert mange som savner nå, jeg har begynt å få skikkelig sug etter sol, varme og sommer as. Drømmer om luftige sommer klær, solstråler som skinner på ansiktet og igjennom til sjelen min, de nydelige grønne trærne med friske blader som gir oss skygge i solvarmen, og alt det gode som medfølger.
Før sommeren har vi noe viktigere og bedre i vente faktisk, nemlig Ramadan! ♡ Måtte vi være blant dem som Allaah azzawajal har valgt til å oppleve den velsignede måneden, ameen 🤍
Det er en helt fantastisk rahma av den Allmektige. Før der igjen har vi jo også måneden Sha’ban, som er en forberedelses måned til Ramadan. Jeg skal in shaa Allaah komme nærmere disse emnene a bit later, so stay with me girl.
By the way, har dere kommet igang med Ramadan og Eid dekorasjoner eller, altså forberedelser? 😍 Kanskje det bare er jeg som er tidlig ute, haha! Bedre før enn sent, sier jeg bare… Først stakk jeg innom den butikken PartyKing, og kjøpte noen ballonger og greier, men når jeg kom hjem ble jeg ikke helt fornøyd, egentlig. Så jeg tok å bestilte noen flere dekorasjoner på nettet. Det blir bra, gleder meg til å vise dere in shaa Allaah! ♡ Ha en god start på uken, snuppiser!
As salaam aleykom og heii gorgeous souls ♡ Håper alt er vell med dere og at dere har hatt en god ferie som har vært helsefremmende. Her får dere noen spørsmål fra crowden enn så lenge.
• Hva studerer du?
Til de som ikke har fått det med seg, så studerer jeg til å bli en Miljøarbeider i rus, in shaa Allaah ♡ Det har lenge vært en drøm for meg å kunne jobbe med dette, og hjelpe de som er i en av de mest sårbare gruppene. Du kan lese om Feeldia – Rus og omsorgstjeneste her faktisk! Alhamdulillah, så er jeg ferdig med første eksamen nå og har igjen 3, og den tok jeg faktisk mens jeg var syk, haha. Å gå tilbake igjen til skolebenken etter sååå mange år, ærlig talt its not a joke… Jeg føler meg faktisk alltid som hun derre legally blond, om dere husker, jeg er såå henne bare i muslimsk versjon! 😂 Men, jeg har ofc trua på meg selv, ved Allaah azzawajal sin hjelp skal jeg in shaa Allaah klare det ♡
Det er btw derfor jeg beklageligvis ikke har så mye kapasitet nå fremover til å blogge dypere og bedre innlegg her i magasinet til dere. Det blir liksom litt mindre innlegg om Islam, Den alternative verden, helse og sykdoms innlegg etc, nettopp fordi at det er veldig tid krevende og avansert å skrive om slike temaer. Men, no worries… Jeg kommer så klart tilbake til alle de kule temaene bedre i fremtiden, om ikke så altfor lenge, in shaa Allaah! Det gleder jeg meg til! ♡ I mellom tiden får dere litt mer enkle og casual innlegg som interiør, fashion, hverdagslige ting etc.
• Hvordan takler du vinter depresjon? Jeg blir så preget av det og flau av å nevne det til de nærmeste at jeg kan oppleve det…
Altså, jeg selv kan slite med vinter depresjon i ny og ned, we all do that. Den mørke tiden som slår inn fra kl.15.00 på vinteren er innimellom vanskelig å takle, like I totally get it. Men, det jeg har kommet frem til for meg selv, er altså å distrahere meg vekk fra den kalde og ubehagelige viben. Da er egentlig løsningen bare å gjøre de små detaljerte hverdagslige tingene ekstra koselig for seg selv! Fordi man gidder jo ikke akkurat å henge så mye ute i snøen og kulda, haha.
•
Read Feeldia’s topic’s about health & pathology here
•
Så det handler bare om å lage seg sin koselige og lune base i hjemmet sitt. Tenn telys/ duftlys så ofte du kan, jeg elsker det! Er du lei av poster’ne du har på veggen, bytt dem ut med nye for ny inspirasjon og inntrykk for sjelen og tankene! Alltid ha ting å hobbyer å sysle med, thats key factor number 1, for sure. Sett deg ned med en god kopp kaffe og mal et maleri, på Søstrene grene har de mye flott male utstyr.
Ring ei venninne 1 eller 2 ganger i uka, for å skravle ut om alt som sitter i hjertet ditt! Vi må få ut tankene ofte for å føle oss bedre, den sosiale delen i oss er så viktig å påvirke. Åpne opp ei ny spennende bok, hvor du kan gå inn i en annen verden for å koble ut. Det gjør jeg nå om dagen, jeg sitter og leser som ei nørd, haha.. 😇
Den siste tingen, ALDRI bli flau over å måtte dele dine følelser og sårbarheter til folk! Det er overhodet ikke noe galt i å oppleve vinter depresjon, angst eller annet ubehag! Its called being human, og de som ikke forstår sånt, forstår ikke basic av mental helse og er på bærtur, SubhanAllah. Ikke minst, oppsøk always Allaah azzawajal! Gjør dua og snakk med Han som om Han er din nærmeste bestevenn, gjør det minst én gang i uken (såklart oftere om du klarer) ♡
• Hva er dine beste nyttårs fortsettere?
Åhhh, det kommer in shaa Allaah i et innlegg om ikke så altfor lenge! Just stay tuned in Feeldia Nettmagasin ♡
•
Read Feeldia’s latest post about how to become mentally tough here
•
• Trener du enda? Og hvor ofte syns du det er innafor for en kvinne i 30 årene å trene?
Vet dere hva… Åhh, jeg falt helt ut av treningen i desember, og jeg har det skikkelig på samvittigheten, haha! Men til mitt forsvar, så var det fordi jeg måtte bruke all tiden min på å studere til eksamenen jeg hadde, altså 100 %. Pluss at jeg havnet på akuttmottaket på sykehuset, som var skrevet i min Qadr fra før. Så da har jeg ikke rukket å trene, men planen er shaa Allaah å komme meg inn i den gode faste rutinen min igjen, som var å trene 2 – 3 ganger i uken.
Det samme anbefaler jeg til alle voksne og unge mennesker, samme om man er 17 eller 35 år – Trening er SÅ viktig for å forebygge fremtidig sykdom og helse! Den første uken prøver jeg å trene 3 dager i uken, så uken etter tar jeg det litt roligere med kun 2 økter. En økt for meg varer gjerne i 45 mintter, men for all del… Har du ikke trent på lenge, tren bare i ca 20 – 30 minutter de første 3 ukene, og bygg deg opp gradvis ♡ Alt tar tid å venne seg til og trives med det. Målet er først av alt å trives med trening, så man kan fortsette med det over tid.
• Hva tenker du om å ta dose nummer 3 av Covid vaksinen?
Jeg tenker at det er viktig å følge med på hva helsedirektoratet sier. Regjeringen har besluttet at alle over 45 år som fyller kriteriene, skal kunne få en tredje vaksinedose mot covid19 infeksjon innen 16. januar 2022. Jeg mener nok det samme om dose nummer 3, som hva jeg mener om vaksinering generelt, som du kan lese mer om i et tidligere innlegg her.
Det får nok være opp til hver enkelt person hva man ønsker å gjøre, men det er viktig å vite at man aldri burde føle seg presset til hverken det ene eller det andre. Hvis du vil ta vaksinen og de etterhvert tilbyr oss unge dose nummer 3, og du føler deg 100 % trygg på å ta den, then do it. Om du føler deg psykisk presset av samfunnet eller noen og egentlig ikke ønsker å ta den, dont do it. Det er viktig at valget først og fremst er 110 % ditt! ♡
Den aller første og siste desember 2021 opplever vi nå, alhamdulillah. Folk opplever mange hyggelige, samt bizzarre og sosiale stunder sammen under denne måneden, selv om det er covid19. Men for meg er desember ofte apatisk.. why? I dont know, det bare er sånn, og samtidig ler jeg av det også… 😅
Jeg klarte å havne på akuttmottaket på sykehuset i helga med høy feber og alt ut av det blå, så det har vært en veldig pregende situasjon de siste dagene. Herregud, som jeg var redd for at jeg hadde fått Covid eller Omikron, haha! Testen var heldigvis negativ, og jeg ble sååå glad, tenk! Alhamdulillah Allaah azzawajal ga meg shifa og nye dager å våkne opp til! ♡ Setter SÅ enormt mye mer pris på livet generelt, når man opplever tragedier som dette. Its such an eye opener.
Egentlig, så var en liten jente tur til Stockholm på listen min nå i november, men herregud vi er alt i desember. Så det gikk visst i glemmeboken, haha. Jeg har en så fantastisk bestevenninne som alltid forstår, så det er fint. Tror uansett det ikke er helt riktig å reise nå, ihvertfall ikke for min egen del.
Man kan ikke dømme andre for deres valg av å reise under covid situasjonen, for vi alle har forskjellige behov og tankesett. Men, for å beskytte meg selv fra Omikron, Delta og Covid, avventer jeg heller med reise akkurat nå. I dont have any rush, og Alhamdulillah for det.
Imellom tiden trøster jeg meg selv med at vi nærmer oss lysere tider nå etter nyttår, in shaa Allaah 😍 SubhanAllah som jeg ser frem til våren, bare det at bønne tidene blir mer utvidet, og at det blir lengre tid til at Magrib bønnen inntreffer. Akkurat nå er det så tight mellom alle bønne tidene fra Duhr til Magrib, hehe. Selv om det positive er at man får bedt de alle ganske tett sammen, og kan drive med noe annet etter.
En fin text jeg kom over en dag på Facebook skrevet av noen, som jeg gjerne vil dele med dere! Denne teksten skiller seg ut fra alt annet jeg har lest rundt covid den siste tiden. La oss inspireres til å forstå. Bismillah ♡
«De vaksinerte er redde. De er redde for å få covid. De er redde for at noen de elsker kan få det og dø av det. De er bekymret for at de ikke får reise igjen eller møte sine internasjonale familier igjen. De er ikke uvitende eller dumme – de føler de gjør det rette for seg selv og folk rundt seg. Kanskje dette ikke var et enkelt valg. Dessverre kan de ha følt seg tvunget til det. Kanskje de var redde for nålen.
Selv om du kanskje ikke er enig med dem, er det viktig å forstå HVORFOR disse menneskene har tatt sitt valg. Du tror kanskje de tar feil, men jeg er sikker på at du har følt deg redd før. Det føles forferdelig. Vi må ha medfølelse og empati for at folk tar et valg, som er forskjellig fra ditt.
De uvaksinerte er redde. De er ikke uforsiktige monstre som tenkte «jeg vil prøve å lure resten av verden og ikke få vaksinen min». De er bekymret for langtidsbivirkninger. De er bekymret for immunforsvaret sitt. De er redde for hvor mye regjeringen blander seg inn i deres valg, friheter og rettigheter. De er redde for at de kan ende opp med Bells pare, myokarditt, helvetesild, blodpropp, spontanabort, hjerteinfarkt, alvorlig endeløs oppkast, aktivering av autoimmun sykdom eller død. De er bekymret for at de aldri får se sine internasjonale familier og venner igjen. Det føles forferdelig. Det ville vært lettere å få sprøyta.
Selv om du kanskje er uenig med dem, er det viktig å forstå HVORFOR disse menneskene har tatt sitt valg. Det føles forferdelig. Vi trenger medfølelse og empati for mennesker som tar et vanskelig valg som er annerledes enn ditt.
Det er IKKE riktig å vende seg mot hverandre. Det er aldri et riktig tidspunkt å gjøre det på. Stopp separasjonen og polariseringen. Kom sammen med medfølelse, empati, forståelse, tålmodighet og tilgivelse. Ta et øyeblikk til å lytte uten å dømme. Ta deg tid til å se hvor de andre kommer fra. Alle gjør sitt beste. Å være redd er aldri den rette måten å endre noens mening på. Å velge å forstå hvorfor og ha medfølelse er vårt eneste kloke valg. Velg vennlighet, alltid ❤️ Vær et medmenneske. Vis empati og forståelse.
Hei på dere ♡ Håper dere har hatt det allright i det siste. Vi nærmer oss nyåret snart, SubhanAllah. Jeg vet ikke helt om året har gått kjapt eller ikke, sånn både og egentlig. Typisk desember er alltid en måned jeg ikke ser frem til, fordi av en eller annen merkelig grunn går den måneden alltid noe tregere i hode mitt, compared to others. Snøen gleder jeg meg heller ikke til, det å stå å skrape av is på bilruta, minusgrader, tykke vinter jakker og ullskjerf, busser som ikke er i rute, ohh God 😂 men det kommer, alhamdulillah.
Jeg har klart vinteren før, så jeg klarer det nok igjen i år også, in shaa Allaah! ♡ Det som har skjedd det siste halvåret mitt, er egentlig for å være helt ærlig, det har vært en tung tid for meg. Jeg har følt meg ganske mentalt utslitt, har ikke hatt mye overskudd, ting som har plaget meg på privaten etc. Det har vært en dårlig vibe rundt meg frem til nå.
Jeg har følt meg ganske frustrert og lei meg, og det er absolutt lov for alle. We all have our hard and challenging periods in our lives, SubhanAllah. Så på en måte ser jeg litt frem til over nyttår og våren ♡ For å komme meg over til et nytt kapittel med ny inspirasjon, nye tanker og nye muligheter. For hittil har jeg kun følt meg demotivert og nede. Men altså, det tar tid å heale uansett hva enn man går igjennom! Det gjør det, og det er viktig at man virkelig tar seg den tiden det trenger også til å forstå det og prosessere seg igjennom det på en ekte måte.
Uansett hva bør man aldri skjule ting for seg selv, derimot alltid være oppriktig mot seg selv for å lande på riktig sted etter den negative hendelsen. Noen ganger er det lett å bare scrolle over viktige hendelser i livet som har gjort vondt og etterlatt seg spor. Løpe vekk fra det, eller late som at ting ikke har skjedd. Men, det er dessverre dumt gjort. Det er viktig å føle på negative følelser også i livet, face det og komme seg skikkelig gjennom det – Selv om man gråter og ting gjør vondt. Det er lov å gråte så mye man vil alene, med familien og nære venninner ♡ De som er ekte tåler uansett å se deg slik, og er der for deg no matter what.
For å få det bedre, må man kjenne på alt som medfølger fra starten. Med vanskelighet kommer også ALLTID lettelse ♡ Så ja, nå fremover skal jeg prøve å glede meg selv litt extra, og ta ting skikkelig med ro. Jeg vet ikke helt hvordan akkurat nå, but I will get there, in shaa Allaah. See you! ♡
Hallo dere ♡ Hvordan går det med dere? Håper dere er klare for høsten, selv er jeg ikke helt motivert for den riktig enda, kjenner jeg. Jeg skal hoppe inn i et nytt prosjekt nå veldig snart, som både er utrolig spennende men samtidig uforutsigbart, samt litt skremmende. Har litt delte følelser angående det føler jeg, haha.
Tankene mine er litt der hvor jeg ikke føler meg 100% klar til å dele det her i magasinet med dere, riktig enda. Beklager litt for det, altså. Men, jeg tror riktignok jeg in shaa Allaah vil føle meg tryggere til å muligens dele det her med dere iløpet av 1 – 2 måneder, vil jeg tru. Forhåpentligvis… Jeg håper det iallefall! ♡
Litt utenom det, har jeg fått noen koselige tilbakemeldinger i det siste. Her er en melding av en klient av meg som har sendt meg en oppfølgings mail nå i ettertid, angående hvordan hun har klart seg på egenhånd. Henne Coachet jeg for ca 2 år siden, og jeg er sååå glad på hennes vegne at hun fortsatt idag har holdt fast på Salaah (bønn) og de andre målene vi satt opp den gang – Allahummabarik ♡ Måtte Allaah azzawajal bevare henne, ameen.
En ny og innbydende uke er i gang, dere! Jeg må bare finne frem høst jakkene mine, og henge til side sommer plaggene. En hektisk og kjapp uke tror jeg det muligens blir, men det blir bra in shaa Allaah! ♡ Flere Oslo ærender står på sjekk listen, og jeg gleder meg. Det er virkelig så fint å bare vandre rundt i Oslo med ei god kaffekopp i hånda og nyte tilværelsen rundt omkring. Love it!
And yes dere, vi fortsetter med å titte på serien The army of Satan, som alltid postes én gang i måneden. Lets roll episode 15, in sha Allah ☆ 5 minutter med konsentrasjon!
As salaam aleykom folkens og hallo ♡ Beklager for mitt fravær altså, noen ganger går ikke livet helt som planlagt, SubhanAllah! Men ting går akkurat som Allaah azzawajal har planlagt. Det er nå valg rett rundt hjørnet, dere! Jeg er nok på den siden hvor jeg motiverer folk til å bruke valg kortet sitt fornuftig, enn å la være å stemme!
Det er nok en del muslimer og andre som ikke er for å stemme, som jeg selvfølgelig synes er et personlig valg. Men, samtidig synes det dessverre er litt tragisk også, for det å ikke stemme påvirker alle i vår Ummah, våres liv og fremtid her i Norge.
Sannheten bak det å ikke stemme, er at om man ikke stemmer så gjør man det automatisk ved å være passiv. Man indirekte gir sin stemme til motparten, om man vil det eller ei. Nettopp derfor er det sååå sinnsykt viktig å stemme! Enhver stemme teller, dere! Så til det store spørsmålet, hvilket parti bør man stemme på? Hvilket parti er det mest Islam vennlige partiet av de alle? Da må man gjøre en del research, selfølgelig.
Jeg har ikke vært ute på en stund nå… Men i mine tidligere år, før Covid19 og alt pleide jeg alltid å dra innom sånne stands, hvor folk fra enhvert parti står og representerer seg selv og hva de har å tilby samfunnet og landet. Mitt første spørmål til dem er always ganske enkelt og direkte, haha!
Jeg spør alltid hva dem har å tilby oss muslimer her i Norge. Hvor Islam vennlige de virkelig er, eller i hvilken grad de ønsker å forby Islamske ting. Hvor noen partier ønsker å innføre forbud om hijab bruk for barn i barneskole alder. Eller forby barn i å delta på arrangementer og aktiviteter lagt til rette av moskéer, hvor de ikke kan lese og lære av Quranen. Eller hvor det blir satt grenser for om vi kan be våres bønner i skolens område etc i skoletiden.
Det virker helt surrealistisk og forkastelig at noe sånt blir diskutert for å prøve å forhindre oss muslimer i å connecte med Allaah azzawajal, SubhanAllah. Dette er SÅ viktige ting som vi muslimer må ta til betraktning. Vi må ikke la andre mennesker få lov til å forme og programmere oss til å bli noe vi ikke er eller skal være! Vi må ta vare på den muslimske identiteten våres og være stolte av dem vi er! ♡ Man må tenke langt frem i tid, og tenke på hva konsekvensene vil være for alle oss, spesielt for barna og dagens ungdom.
Selv om jeg enda ikke har barn, så har jeg mye omtanke for barn og ungdom rundt meg og deres fremtid! ♡ Jeg kan ikke forestille meg å leve med norske regler som tilsier at mine søsken i Islam ikke får lov til å bruke hijab på skolen om de ønsker. At ungdom og voksne får problemer med å be sine bønner på skolen eller på arbeidsplassen, som igrunn tar 10 min å utføre… Altså å gjøre Wudo og Salaah. God, what type of freedom is that?! Nei, vi kan ikke la utvikling bli SÅ dårlig. We just cant!
Hvis du ønsker å hilse og prate med de fra de ulike partiene, kan de typisk befinne seg på steder som i sentrum Oslo, på Grønland antar jeg. Og f.eks på kjøpesentere etc. Det lønner seg å stå å prate med de i 5 – 10 minutter hvis du er på vei hjem fra skolen eller jobb, for å få en best mulig oversikt.
Også vil jeg anbefale å lese godt gjennom denne helt fantastiske siden som nylig har blitt lansert for oss muslimer – Muslimerstemmer.no Allahummabarik ♡ Måtte Allaah azzawajal belønne de som står bak og alt arbeidet de har gjort på vegne av oss muslimer, ameen! Jeg av alle veit godt hvor mye det faktisk krever å opparbeide seg og utvikle en nettside, haha. Anyway, ikke nøl med å bruke stemmeretten din! ♡ We are all in this together – One Ummah!
As salaam salaam og hallo vakringer ♡ Føler det er lenge siden jeg har trådd inn her i magasinet nå, dessverre. Jeg har brukt tiden på å hente meg inn igjen etter ferien, og igår tok jeg faktisk dose nummer 2 av Phizer vaksinen. I skrivende stund nå sitter jeg i senga med dynen over meg og hviler. Bivirkningene har slått meg ut, haha.
I går følte jeg meg helt borte i hode på en uvanlig måte, ca 6 timer etter den var satt. Også begynte forkjølelsen å komme, noe som er helt vanlige bivirkninger. Jeg føler meg mest veldig slapp uten noe som helst energi for øyeblikket. Har sovet i nesten hele dag, så kroppen får hvilt helt ut. Har enda ikke fått noe feber, alhamdulillah. Håper det ikke kommer heller, hehe.
In shaa Allaah kommer jeg med mer fyldigere og inspirerende magasin innlegg snart til dere! ♡ Ser frem til det! Vi snakkes nærmere, Xoxo.
Vi bruker cookies for å gi deg den beste opplevelsen på nettsiden. Hvis du vil fortsette å bruke denne nettsiden så antar vi at du er tilpass med det.OkPersonvernerklæring
