Åh, dere.. Jeg hadde egentlig planer om å komme meg ut i skauen igår. Hadde sett frem til å komme meg ut etter karantene tiden min var over, som egentlig har vært over en liten stund nå. Jeg har vært flink å holdt meg inne de 14 dagene hvor man skal holde seg inne etter å ha vært i utlandet. Har egentlig holdt meg for det meste inne etter det også. Men nå kjenner jeg at jeg savner skogen og friluftslivet skikkelig altså! Åååh, det er virkelig så ELSK å bare kose seg ute i naturen om det så er en liten tur for å plukke blåbær, sove i telt med gode venninner, kose seg med bål eller bare en gå tur alene – Det er SÅ godt for kropp og sinn, iallefall for min del. Love it.

Det er litt morsomt, for veninnene mine ler iblant fordi de synes jeg nesten er mer norsk enn dem når det kommer til fritidsaktiviteter og mat, hehe. Koselig! ♡ … Ryggen min har hatt litt vondt de siste dagene, ut av det blå – Men er på bedringens vei nå! Alhamdulillah ♡ Pleier vanligvis aldri å ha vondt i ryggen. Så jeg trengte bare nok med søvn og ta en liten pause, thats all I guess.

Jeg har alltid elsket skogen mer enn stranda for å si det sånn. Duften av skog, ekorn og små dyr, kongler, en haug av nydelige sopper, bark og grønn mose, kvister og trær – Åååh Ill see you in sha Allah soon o you beautiful nature! 🌲🌱🍀🌿

I mellomtiden prøver jeg mentalt å forberede meg til Ramadan, in sha Allah. Og siden det ikke akkurat er så mye som skjer om dagen ellers, så kan jeg jo dele en liten kort påminnelse som jeg alltid synes er så god for sjelen ♡

☆ 4 minutes of healthy reprogramming ☆

Ha en fortsatt trivelig og solrik torsdag! ♡

As salaam aleykom og riktig god mandag! ♡ Ny og fresh uke på gang… Det var både spennende og litt skummelt å faktisk publisere nettsiden min online for første gang. Men sånn er det jo ofte med alle nye steg og prosjekter som man skal dele offentlig. Når man kanskje tror at man aldri kommer til å bli ferdig, så er man der helt plutselig og ting kan virke litt surrealistisk, men alhamdulillah for alt. For det er Allaah azzawajal som har hjulpet meg hele veien.

Anyway, når man ønsker å praktisere Islam i et så fint land som Norge, vet vi at det fortsatt kan bære med seg mange ulike utfordringer, spesielt for kvinner og de som er unge. Det er ting man kan ta tak i og faktisk løse, om vi bare deler tips og gode ord med hverandre. Det er flere som sliter med å bruke hijab ute på jobben sin fordi dem kanskje er redd for å bli utstøtt av kollegaer, og også av sjefen sin.

Altså, det er helt menneskelig å innimellom føle frykt over hva andre skal tenke og mene om deg. Det (kan) være utfordrende å be sine obligatoriske Salaah på en hektisk dag på jobb, men det er absolutt mulig å få det til om man bare har nok viljestyrke.

For å ikke snakke om vriene lærere som ikke lar deg be innenfor skolens område, SubhanAllah. Det husker jeg at jeg hørte om når jeg gikk på VGS, så yes da, de finnes. Eller det med å ikke ville håndhilse på det motsatte kjønn. Aldri skjønt hvorfor i alle dager folk skal ha et problem med det, hehe! Jeg mener, til og med uavhengig av religion eller kultur.

Det er jo MIN hånd og det skal være 100% opp til meg, eller hver enkelt om vi ikke ønsker å berøre det motsatte kjønn. For meg personlig blir det å trå over mine grenser og undertrykke meg som person ved å pålegge meg at jeg MÅ berøre det motsatte kjønn via å håndhilse, når jeg ikke har lyst til det. Det går begge veier, at også for menn kan det være urettferdig at de MÅ håndhilse og berøre en fremmed kvinne når dem ikke ønsker å gjøre det, med respekt overfor Gud og sin kone (om de har kone).

Men frykt ikke kjære søstre, for det handler rett og slett om å finne den indre spesielle styrken i seg og kjempe for sine rettigheter ved å ta makten tilbake. Hvor du bestemmer over deg selv, og ikke lar deg undertrykke av andres normer og kultur. For vi må huske, WE are Muslima’s, and WE are The Queen’s, eller Princesse’s, om man heller foretrekker å kalle seg det. Jeg liker begge deler jeg, hehe! Og det er ingen som får berøre Dronningen eller Prinsessen med mindre henne selv har gitt tillatelse om det. Thats just how it is.

Så om man blir satt i en slik setting hvor en mann strekker ut sin hånd for å håndhilse på deg og du virkelig ikke ønsker å berøre han, det beste man kan gjøre da er å legge hånden sin på hjertet sitt istedet og si på en fin måte «beklager, men jeg berører ikke det motsatte kjønn». Vipps, så er man ferdig med saken. Kanskje det føles litt kleint og flaut å gjøre det første gang, men tro meg etter hvert føles det helt naturlig, because you got the power back. Man kan også trene på dette som et rollespill med ei venninne eller noen, så det sitter som et skudd når man havner i en live situasjon, in sha Allah.

Hvis saken viser seg å være litt mer komplisert, eller om man rett og slett ikke tørr å konfrontere sin kollega eller klassekamerat direkte i situasjonen, kan man eventuelt ta det opp med sjefen eller læreren sin. Så de kan være et profesjonelt mellomledd hvor de håndterer saken for deg, in sha Allah. Men jeg synes nok igrunn at det er best å prøve å si det direkte til vedkommende selv.

Det var mine tanker for øyeblikket. Jeg ønsker dere en fortsatt hyggelig og positiv dag. Lets smile through the day, cause your smile might make someone happy! ♡ Meg og engelsken min da… Ja, jeg liker å kombinere litt norsk og engelsk når jeg skriver. Jeg skalv litt i hånda når jeg skrev den Calligraphy’en, for jeg har ikke skrevet på en stund. Pluss at tippen på tusjen er litt ødelagt, men men… Ser frem til å være litt mer kreativ fremover iallefall!

Klemmer til dere ♡