Heisann ♡ Wow, som det virkelig er evigheter siden jeg har trådd inn på denne plattformen, det føles iallefall slik. Jeg har akkurat spist en digg mandel croissant fra kaffebrenneriet her i Oslo, og de er diggest når de er ferske, altså før kl.14.00 senest. Hjernen min har undret seg flere ganger, hvor jeg har tatt flere runder med meg selv, skal jeg begynne å blogge igjen, eller skal jeg la være? Flere ganger har jeg takket nei til det, for jeg har slitet med en type skrive sperre, og det lenge.
Egentlig altfor lenge, og årsaken til det er rett og slett mangel på motivasjon og en indre styrke til å ville gjøre det. Samtidig litt prestasjonsangst, kan man på en måte kalle det. Om jeg er helt over det nå, det vet jeg ikke. Men jeg tenkte jeg skulle gi det en sjanse, for blogg platformen min i seg selv fortjener en sjanse, føler jeg. Kanskje det hjelper å bare gå imot sine egne tanker, og bare hoppe litt ut i det og begynne å blogge igjen… Det jeg ihvertfall har observert ved meg selv, er at jeg syns det er mye lettere og mer komfortabelt for meg å blogge her inne enn å dele følelser på Instagram.
Det er så fin utsikt når man sitter her på Deichman biblioteket i sentrum i øverste etasje, nyter kaffen min med hver slurk, hvor solen skinner glansfullt utover havet og måkene flyr i sirkler på himmelen. Til og med det å trykke publiser for dette innlegget, gir meg litt klump i halsen på noe vis, haha. Men det er nemlig det som er hele poenget, å bli kvitt den klumpen og redselen. Og ja, by the way.. Nå er jeg hjemme igjen fra Dubai, hehe! Allerede, tenk…! Hvordan årets Dubai tur har vært, trenger kanskje et eget blogginnlegg, muligens. Så jeg tenker jeg kommer litt tilbake til det neste gang eller noe. For øyeblikket har jeg det helt greit med meg selv – Alhamdulillah ♡ Jeg må bare bli flinkere til å smøre meg matpakke og ta med drikkeflaske til neste gang jeg skal på biblioteket.