As salaam aleykom og heii mine vakre lesere. Det er en god stund siden jeg har stikket innom blogg magasinet, men spontant i øyeblikket nå fikk jeg lyst til å sette meg ned å skrive litt. Jeg vet egentlig ikke hvor jeg skal begynne, for jeg er ganske så tom i sjela mi at the moment, samtidig at utrolig mange følelser driver å svinger rundt i hodet mitt, litt sånn uten kontroll. Dere som har spurt hvorfor jeg har vært borte fra sosiale medier i det siste, får vel svar på det nå. Jeg har ikke orket å snakke med noen omtrent, bare vært i min egen boble for å klare ta vare på meg selv og hva jeg går igjennom nå. Jeg kommer nok selvfølgelig tilbake igjen, litt sterkere, men vet dessverre ikke helt når. Bare ha litt tålmodighet med meg, er du snill ♡
Min elskede mamma, mitt hjerte, min sjele venninne, min aller beste venninne for livet ut forlot verden for bare knappe 2 uker siden. Jeg er ærlig talt i en dyp sorg nå, ting virker ganske surrealistisk ut. Er det sant, er mamma virkelig borte fra denne verdenen for godt? Kommer hun aldri tilbake i vårt hjem som vi har vokst opp sammen i? Er det det som er meningen med livet, at vi alle rundt oss skal forsvinne og dø en dag? Den smerten jeg går igjennom nå er ubeskrivelig, kun de som har mistet sin mor forstår hva jeg snakker om.
Du vet, vanligvis er jeg relativt flink med krise håndtering i mitt eget liv, jeg har nok kjennskap til min egen psyke. Følelses mønsteret man gjerne har opplevd tidligere og det at ting kan være litt forutsigbart, some times – Avhengig av situasjonen. Så jeg har blitt nok robust med årene til å takle ting, det å kunne bearbeide følelsene mine etc. Det går greit, I always manage and it takes time. Alhamdulillah så har jeg alltid mine beste venninner som stiller opp for meg også ♡ Måtte Allah SWT virkelig belønne de evig for alt de gjør for meg, ameen.
Dette her med døden, og at mamma nå ligger i graven er en sørgelig og hard realitet. Det er tomt i hjertet mitt, og tomt i huset jeg våkner opp til hver dag. Du vet det ordtaket man pleier å si; «du vet ikke hva du har, før du mister det!» det stemmer 1000 %! Jeg har alltid hatt et tett og godt forhold til moren min, jeg vet at hun elsket meg mest av alle. Spesiell, særegen, annerledes, kreativ og en designer er jeg pga genene til mamma – På en positiv måte, såklart! ♡ Mamma var også en designer, ei kles designer. Hun var super dyktig, hvor hun igjennom årene sydde masse fine fargefylte klær til meg, fikset hijabene mine og alt.
Hun var og fortsatt er den aller beste mammaen i hele verden for meg, og er helt uerstattelig! Jeg var mammas vanskeligste barn, samtidig hennes mest dyrebare skatt, no doubt about that. Gjennom ungdomstiden var jeg noe for meg selv, det var ingen som meg – Og da mener jeg ingen. Det var også utfordrende for mamma og pappa å forstå, siden de selv ikke er født og oppvokst i Norge, men kom hit på 80 tallet. Det ble et flerkulturelt miljø her i hjemmet, med både norsk identitet, utenlandskt opphav, Islam som er sannheten og meningen med livet, og det å klare å passe inn i sin egen identitet, kropp og sjel vs samfunnet og mangfoldet rundt. Det er ikke lett nei.
Mamma elsket meg dypt for det, uansett hvordan jeg er nå og da. For mamma hadde bare én jente, og jeg betydde alt for henne. Vi alle elsker mødrene/ foreldrene våres ubeskrivelig mye, tar godt vare på dem og samtidig tar dem for gitt, men en ting er jeg litt forbauset over. SubhanAllah, etter at mamma forsvant nå, fikk jeg VIRKELIG forstå hvor mye jeg faktisk trengte henne og elsket henne. Jeg visste ikke at jeg elsket moren min SÅ høyt, som jeg fikk vite nå som hun er borte. Altså, when reality hits you, its different. Når mamma forsvinner, det er da man virkelig forstår hvor mye man elsker og verdsetter sin mor. Før det, man vet ikke hvilke verdi en mamma virkelig har, Allahuakbar.
Hver dag koste og klemte jeg moren min, og kysset henne på kinnet når jeg våknet. It was a must for me! Hun pleide å stryke meg på ryggen mens hun tok noen slurker av teen sin. Mamma pleide alltid å ha sine faste rutiner, be salatul fajr, vente med frokosten, eller drikke en kopp chai selvfølgelig for å våkne da. Deretter sitte på den beige sofaen våres i stua og høre på Quran resitasjon fra telefonen sin og morgen dua’s. Etterfulgt med å resitere Quranen på arabisk selv. Dette… Hver dag, allahummabarik laha ♡ Hun lærte meg å be Salaah, å resitere Quranen på arabisk, ord for ord og så utrolig mange andre viktige ting. Måtte Allah SWT virkelig belønne henne med Jannatul Firdous for innsatsen hun har gjort til å lære meg alt.
Jeg ønsket jeg kunne gå tilbake igjen i tiden, så jeg bare kunne få muligheten til å være der for moren min enda mer. Hjelpe henne mer med daglige gjøremål, være der mer sosialt og engasjerende, elske henne mer og gjøre henne mer glad. Men alt er Qadr Allah. Det står allerede skrevet ned når hver og en av oss skal dø og begraves. Når mamma har blitt borte nå, føles det ut som at noe inni meg har dødd, rett og slett. Hvor jeg fortsatt er i sjokk fasen, og det kommer til å ta sin tid å bearbeide det. Hvor jeg på en måte har fått «smake litt på døden» … metaforisk sett, såklart.
Mammii som jeg pleide å kalle min mor, jenta di elsker deg mer enn noen andre her i verden! ♡ Det er ingen meg uten deg mamma, og alt jeg er idag er jeg takket være deg! Skjønnheten min er arvet fra deg, både utvendig og innvendig. Jeg har sett på bilder av deg når du var mellom ca 18-30 år, og du var SÅ vakker og endelig klarte jeg å se at jeg faktisk ligner på deg, og det er jeg så uendelig takknemlig for. For de fleste som kjenner meg, sier alltid at jeg hverken ligner på mamma eller pappa. Men jo, ser det nå, jeg ligner på deg mammii – Alhamdulillah, klart jeg gjør det ♡ En ting jeg virkelig er så ubeskrivelig glad for er at moren min alltid ba alle 5 salaah hver dag – Allahummabarik laha. Ikke bare det.. Hun fikk gjort både Umrah og Hajj i dette livet! Wow, det er beundringsverdig goals i dunya!
Quran 3:185
Every soul will have a taste of death, and you will receive your recompense on the Day of Resurrection. Whoever is swayed from the Fire, and admitted to Paradise, has won. And what is the life of this world, except the enjoyment of delusion.
Det gikk ikke en eneste dag hvor vi ikke snakket sammen, koste oss, hadde våres dype diskusjoner, men det beste av alt… At vi seriøst hadde latterkrampe omtrent hver eneste dag av et eller annet. Det er 100 % at jeg har genene til mamma angående det å få latterkrampe! For jeg ler virkelig av alt omtrent, det er en grunn for hvorfor en av kallenavnene mine er Smiley ♡ Hun lo så høyt og lenge i vårt hjem sammens med meg, at vi nesten fikk tårer i øynene fordi vi hadde så bra humor sammen. Hvis moren din og du har et godt latterfylt forhold, da har man garantert et godt forhold.
Savnet etter deg mammii vil ALDRI i verden forsvinne, og vi møtes in sha Allah snart i Jannatul Firdous! ♡ Hver gang jeg åpner foto albumene våres og ser på bilder av deg og meg, gråter jeg. Tårene renner ned kinnene mine, og ting svartner innimellom. Jeg er SÅ glad og takknemlig for at akkurat DU har født meg, mamma ♡ og vite det at du i denne dunya aldri får møtt mine fremtidige barn er så ufattelig trist og knusende. Det er vanskelig og sårbart nå, veldig. Alt er vanskelig nå uten deg, mammii 💔 Men jeg lover deg mammii, jeg skal klare meg! For både din, pappas og Allah SWT sin skyld skal jeg komme enda sterkere tilbake. Jeg skal in shaa Allaah tilbe Allah azzawajal for alltid, så vi gjenforenes i Jannatul Firdous.
Inna lillahi wa inna ilayhi rajioon – Surely, we belong to Allah and verily to Him do we return.
Jeg elsker deg ufattelig høyt mammii ♡ Uerstattelig er du!