As salaam aleykom og god mandag dere ♡ Håper dere er uthvilte og klare for litt helse prat 🗯 💖 Temaet i Feeldia Nettmagasin idag som dere ser er hjertesvikt. May we learn something together, in shaa Allaah.
Hjertesvikt
Det som vil si å ha hjertesvikt er at hjertets pumpefunksjon er svekket og utilstrekkelig. Det finnes forskjellige grader av hjertesvikt, altså fra mild til moderat og stor svikt. Svikten kan oppstå helt plutselig eller som en gradvis utvikling. Dette vil selfølgelig avhenge av årsaken til hjertesvikten.
Får kroppens celler og vev for lite oksygen, vil hjertet svikte. Hjertets pumpeeffekt skal både produsere et tilfredsstillende blodtrykk i arteriene og pumpe unna blod fra venene slik at trykket i venene blir lavt. Når pumpeeffekten er svekket, vil det altså redusere hjertets minuttvolum, først ved belastning, deretter også i hvile.
Symptomer
Tungpusthet • Hovne bein • Vektendringer • Hjertebank • Tretthet og tiltaksløshet
Et hovedsymptom ved hjertesvikt er at det er tungt å puste, man får åndenød. Når venstre side av hjertet arbeider tyngre med å pumpe blodet ut av hjertet så forplanter dette økte trykket i hjertekammeret seg tilbake i lungekretsløpet, lungene blir mer væskeholdige og mindre luftholdige, og dette gir tung pust.
Ved lett grad av svikt oppleves åndenød og vanskeligheter med å puste kun ved anstrengelse, i motsetning til alvorlige tilfeller, hvor du også kan få åndenød i hvile. Hvis hjertet ikke klarer å pumpe like mye blod som tidligere, vil de fleste merke at de ikke klarer like mye fysisk aktivitet som før. Vi sier at den fysiske yteevnen er redusert. Dette gir ofte også en allmenn følelse av tretthet.
Muskulaturen klarer ikke å utnytte det tilførte oksygenrike blodet like godt som tidligere fordi de små årene som forsyner muskulaturen står konstant sammentrukne. Dersom hjertesvikten utvikler seg over tid, har kroppen mulighet til å kompensere, og pumpeevnen til hjertet er da bare redusert når pasienten er i aktivitet. Etter hvert som hjertesvikten utvikler seg, blir pumpeevnen også redusert når pasienten hviler.
Ved høyresidig hjertesvikt
Blodet hoper seg opp i venesystemet, og det oppstår hevelser (ødemer) i beina. Hevelsen kan medføre tørr hud på leggene, fordi presset inne fra vevet blir for stort. Pasienten kan utvikle utslett (staseeksem) som kan kompliseres av sår som ikke vil heles (venøse leggsår kalles det).
På grunn av opphopning av væske får pasienten vektøkning. Leveren og milten forstørres på grunn av venestuvning. Venestuvningen kan ses tydelig på halsvenene. Mageomfanget kan øke på grunn av at lever og milt forstørres. Dersom væske siver ut fra kapillærene, kan det gi pleuravæske (væske på lungene) og ascites (væske i bukhulen).
Pasienten blir plaget av nokturi (må opp om natta for å late vannet). Ved hjertesvikt får nyrene redusert blodtilførsel. Om natta når blodtilførselen til andre organer er redusert, klarer det svekkede hjertet å forsyne nyrene med tilstrekkelig blod. Nyrene fungerer da bedre, og slik oppstår den nattlige vannlatingstrangen.
Ved venstresidig hjertesvikt
Ved venstresidig hjertesvikt hoper blodet seg opp i lungekretsløpet. Dette gir pasienten dyspné (tung pust). Dyspné deles inn i flere grader: hviledyspné (pasienten blir tungpusten uten anstrengelser, og dette er svært alvorlig), funksjonsdyspné (pasienten blir tungpusten ved anstrengelser) og ortopné (pasienten blir tungpusten i liggende stilling, men opplever at respirasjonen blir lettere i sittende stilling).
Pasienten opplever tretthet og får nedsatt fysisk kapasitet fordi kroppen ikke får nok oksygen. Også ved venstresidig hjertesvikt blir huden blålig, og ekstremitetene blir kalde fordi det ikke er tilstrekkelig blodgjennomstrømning. Lungeødem er en tilstand der væske hoper seg opp i lungene på grunn av redusert funksjon i venstre del av hjertet. Dette er en svært alvorlig tilstand som krever akutt behandling i sykehus.
Årsaker
Den vanligste årsaken til hjertesvikt er sykdommer eller skader i selve hjertet på grunn av for eksempel hjerteinfarkt eller feil i hjerteklaffene. Ved hjerteinfarkt ødelegges en del av hjertemuskelen, eller den får surstoffmangel på grunn av nedsatt blodtilførsel.
Klaffefeil fører til at hjertets arbeidsbyrde økes, slik at svikt til slutt kan oppstå. Et høyt blodtrykk over tid kan også bidra i til å utvikle hjertesvikt. Grunnen er at hjertet da hele tida jobber mot et høyt trykk, og dette øker pumpearbeidet og slitasjen på hjertet.
Venstresidig hjertesvikt er den vanligste. Da greier ikke venstre hjertehalvdel å pumpe nok blod ut i kroppen, og blodet hoper seg derfor opp i lungekretsløpet. Ved høyresidig hjertesvikt hoper blodet seg opp i venene i kroppen. Trykket øker da i venene, og væske presses ut i vevet. Enkelte tilstander vil kunne svekke hjertet. Det gjelder for eksempel diabetes, infeksjoner, lungeemboli og høyt alkoholinntak.
Å stille diagnosen
Anamnese og klinisk undersøkelse er som regel tilstrekkelig for å stille diagnosen hjertesvikt. Blodprøver vil kartlegge sykdommen, og ultralyd av hjertet kan påvise hjertesvikten med stor sikkerhet. Røntgen av hjertet kan vise et stort hjerte dersom svikten utvikler seg over lang tid. Hjertets hulrom vil da etter hvert bli større fordi hjertet prøver å kompensere for den reduserte pumpeevnen.
Behandling og forebygging
ACE–hemmere utvider blodårene slik at blodtrykket går ned og belastningen på hjertet reduseres. Digitalispreparater styrker hjertet. Vanndrivende medisiner (diuretika) reduserer væskemengden i kroppen og dermed belastningen på hjertet.
Betablokkere får hjertet til å slå roligere, senker blodtrykket og styrker hjertet. Antikoagulasjonsmedisiner hemmer koagulering i blodet. Ved alvorlig hjertesvikt kan sengeleie være aktuelt i perioder for å redusere hjertets arbeidsbelastning til et minimum.
Mosjon er bra
Du holder hjertets pumpekraft ved like ved å bruke hjertet. Derfor er det bra for pasienter med hjertesvikt å mosjonere, men dette bør virkelig rådføres med lege først. Du skal imidlertid ikke anstrenge deg mer enn at du samtidig kan snakke. Og viktigst av alt er det at du ikke plutselig og uten veiledning eller opptrening tar for hardt i. En mild gradvis stigende intensitet i treningen er best.
Ved svært alvorlig hjertesvikt kan trening derimot forverre sykdommen og må unngås. Hvilken type mosjon du bør velge, avhenger av hva du kan klare. Det kan og da være nødvendig å rådføres med en personlig trener først. Man kan for eksempel ta seg en en daglig gåtur, drive med sykling eller svømming – Om helsen er i stand til det.
Velg små og hyppige måltider
Det er viktig at hjertepasienter spiser riktig mat. Har du væskeopphopning (ødemer) på grunn av et dårlig fungerende hjerte, er det viktig å redusere bruken av salt. Små og hyppige måltider er gunstig fordi hjertet må jobbe hardere etter et stort måltid.
Røykeslutt bør være et mål
Røyking er absolutt skadelig for et sykt hjerte. Sigaretter “stjeler” oksygen fra hjertet, skader blodårene dine og øker blodets tendens til å klumpe seg. Det beste du kan gjøre for hjertet ditt er å stumpe røyken for godt, in shaa Allaah.
