Dette er den siste boken jeg har lest i det siste! Den handler for det meste om kultur, ære, religiøsitet, omsorgssvikt, norsk- pakistansk kultur, identitets krise, det å være utenlandsk ungdom i Oslo, ulike typer vold og drama. Biografier generelt er noe jeg elsker å lese, spesielt skrevet av norske borgere. Enda mer spennende er det når det gjelder folk med innvandrerbakgrunn, med temaer som omhandler tabubelagte scenarioer. Det med å leve et dobbelt liv, hvor det kan være utfordrende å finne den riktige balansen for sitt eget tankesystem. I boka blir Jawad skikkelig satt på prøve med sin religion, Islam. Han vokser opp med mye omsorgssvikt og bank av sin egen far, hvor dette er med på å prege hans identitet, og dermed ender opp med en identitetskrise.
Jawad beskriver sin oppvekst med sine 3 søsken som utrolig vond og traumefylt. Jeg som leser syns det er ganske trist å lese det han har gått igjennom, og jeg kan tenke meg at hans realitet ikke gjelder bare han. Det er nok mange flere lignende historier man vil finne i Norge, men heldigvis har vi utviklet oss noe mer innen psykisk helse siden 90/ 2000 tallet. Selv om vi har en lang vei å gå, er det fortsatt en liten progresjon innen kultur og oppdragelse. Det finnes selvfølgelig omsorgssvikt og dårlig oppdragelse blant etnisk norske også, men akkurat Jawad sin bok handler om hans egen opplevelse og realitet.
Hoved problematikken er at han, moren og søsknene fikk juling på daglig basis i flere år. Familiens ære handlet om å ha en perfekt ytre fasade, det gjaldt familiens rykte overfor slektninger, bekjente og andre. Foreldrene hans prøvde sikkert å oppdra barna sine gjennom en kulturell måte, som sannsynligvis har gått igjennom flere generasjoner, hvor deres tilnærmingsmåte har vært katastrofal. Det har vært mye negativ sosial kontroll i huset deres, mye kjefting og banning, irettesettelse, fysisk vold, dårlig oppdragelse, psykisk vold, trusler om å bli sendt til Pakistan, straff etc.
For meg virker det som at Jawad har blitt så traumatisert av hele oppveksten sin, som er helt forståelig fra min side, men som har gjort at han den dag idag missliker Islam og egentlig har blitt indoktrinert total feil tolkning av Islam – Og det syns jeg er kjempe synd! Fordi det jeg først av alt må tillegge er at hans realitet og opplevelser ikke er en definisjon eller fasit på Islam – Det er viktig å bemerke seg. Jeg tror egentlig ikke han vet hva Islams grunnleggende lære er engang, og hvordan man skal praktisere og forstå denne religionen. Jeg tror heller ikke han har blitt noe særlig kjent med vår barmhjertige Skaper, Allah SWT, hverken vår elskede Profet Muhammed Saw – Ut ifra det jeg har lest i hans biografi.
Som skrevet i boken, har han bare nevnt hele veien hvordan Islam har formet han gjennom foreldrenes oppdragelse, men aldri har han nevnt at han noensinne har lest oversettelsen av Quranen på egenhånd. Da er det egentlig ikke noe rart i at man heller ikke forstår hva Islam faktisk er. Btw, for de som ikke vet det, så er Jawad Raja nevøen til Abid Raja.
Har man aldri lest oversettelsen av Quranen, eller lest den på et språk man forstår best, side for side, så vet man egentlig ikke hva Islam er – Mener nå jeg. Det var det første jeg gjorde som en 20 åring når jeg selv sleit med en identitetskrise, jeg bestemte meg for å finne ut hva Islam egentlig er på egenhånd. Jeg ville forstå Guds direkte ord, jeg ville finne ut hva sannheten var! Før den tid, var også jeg delvis usikker på hva Islam konkret var og hva det innebærte i min ungdomstid. Det er forskjell på å vite hva en religion delvis innebærer, og det å faktisk ha lest og forstått religionens mest viktigste bok. Samtidig som at det er forskjell på det å oppleve å få en åpenbaring, enn å bare studere et stoff som ikke påvirker deg på noe vis. Anyway…
Quranen setter en struktur, et rammeverk, er en bruksanvisning og er veiledning for hvordan vi mennesker skal leve livene våres. Som er med på å gi oss harmoni, kjærlighet og trygghet gjennom livets gang, som jeg tror Jawad dessverre ikke har fått oppleve gjennom Quranen – Fordi han ikke vil ha noe med Islam å gjøre. Dette er bare min personlige tolkning og mening som en leser av hans utgitte bok.
Det å spille et perfekt show for hele slekten og verden utenfor, det å vise alle at man er en perfekt praktiserende muslim, er feilfri og syndefri, at man ikke sliter økonomisk, har lydige og praktiserende barn, aldri har dårlige dager eller sliter i livet… Å bruke dette showet med rustne spillere som et skjold mot verden, vil før eller siden kollapse, for falskhet varer ikke i lengden. Sannheten kommer frem, før eller siden. Dessverre, er det mange som blir skadet på veien, traumer legger seg i kropp, sjel og sinn – Og kan til tider føles helt forferdelig for den rammede. Hjernen kan glemme, men kroppen gjør overhodet ikke det. Dysfunksjonelle hjem og dysfunksjonell oppdragelse er utrolig ødeleggendes for folks liv, man kan få dårligere levekår på grunn av det og slite psykisk i lang tid etterpå.
Sitater fra boken
«Da vi bodde på Uelands gate, ble Maria og jeg sendt på Koran skole ved Grünerløkka. Selv om mamma og pappa aldri leste Koranen, ikke fastet under Eid, og bare en sjelden gang ba fredagsbønn, måtte barna deres lære det arabiske alfabetet, så vi kunne lese Koranen på det hellige språket.» – Side 77.
«Jeg hadde lært det arabiske alfabetet og kunne lese setningene i Koranen. Problemet var bare at jeg ikke skjønte hva jeg leste. Jeg hadde lært å lese arabisk, men ikke å forstå språket. Lesingen var derfor bare det: en opplesning, som for meg var fullstendig meningsløs.» – Side 77.
«Jeg levde livet mitt som om jeg skulle bevise noe for noen andre. Jeg hadde brukt hele videregående på å ta igjen alt jeg hadde gått glipp av på ungdomsskolen. Jeg var ikke taperen, nerden eller muslimen lenger. Jeg var en fet fyr som gikk på fest, fikk damer til å like meg, fikk folk til å le, og ble invitert på enda flere fester. Men uansett hvor bra jeg kunne føle meg i øyeblikket, fikk jeg det aldri bedre.» – Side 232.
«Jeg har aldri fylt tomrommet etter Islam med noen ny religion. Likevel er løftene jeg har gitt meg selv, om hvordan jeg skal leve livet mitt, nesten blitt som hellige for meg. Jeg vil være et godt menneske. Jeg vil møte andre med respekt og forståelse. Frihet for meg er å mene, si og leve som jeg selv vil. Det er å ha en kjæreste som familien ikke har valgt for meg, å ha hund, og å feire Pride. Det er å jobbe med noe som gir glede for meg, istedet for å gi status til familien.» – Side 248.
Anbefales å ikke å lese
Hvis du er veldig sensitiv mot det å lese om ulike typer vold, spesielt kulturell oppdragelses vold bør du kanskje styre unna denne boken. Om du kan slite med noen psykiske plager/ lidelser og traumer hvor du blir ekstremt lett påvirket eller trigget av for eksempel negativ sosial kontroll, kan det hende at det er andre positive bøker for deg der ute. I denne boken bør man tåle å høre om negative tanker, følelser og horrible scenarioer. Men det er ikke et selvfølge at du trenger å lese denne boka, det er jo bare ved interesse såklart! Men noen ganger kan det være greit å lese en bok anmeldelse, hvis man er i tvil om man skal gå for en bok eller ikke. Du burde også ha et avklart forhold til deg selv og Islam før du kanskje leser den.
Anbefales å lese
Det kan hende du har vært igjennom samme type barndom som det Jawad har, hvor det på en måte kan føles som en lettelse, å ha noe man kan relatere seg til, gjennom boken. Man kan slite psykisk, av traumer og annet, hvor det kan føles befriende å sette «ord på følelsene sine» gjennom Skapt for ære. Det er en bok man kan lære utrolig mye av, se tilbake i tiden som var på 2000 tallet og sammenligne forskjellige aspektere og syn. Man kan bevisstgjøre seg tydelig på hva som er omsorgssvikt, dysfunksjonalitet i hjem, og negativ sosial kontroll, samt kunnskap innen vold i nære relasjoner økes. Man får en forståelse innenfor hvor viktig det er å lære en religion på egenhånd, og ikke kun basert på andres handlinger og tale – Ihvertfall hvis det er vold inne i bildet. Det er ét av hoved budskapene i denne boken egentlig, slik jeg tolker det ihvertfall. En bok jeg anbefaler å lese som er spennende! 😊
Men, forutenom hva Jawad deler av sine personlige opplevelser gjennom boken, så bør man huske på en viktig sak, som en leser av biografier – Generelt. Det er det at en sak, har alltid to sider! Vi vet ikke nøyaktig sannheten og detaljene i hele historien, som ligger bak kulissene. Som ligger i det ukjente, som kun Allah SWT har sett og kjenner til. Det er flere roller og personligheter som er preget her. Ikke at jeg tar moren og farens handlinger til Jawad i forsvar, men vi vet ikke hvordan opplevelsene har vært for dem og hvorfor de har tatt de valgene de har tatt.
Alle har sin egen virkelighetsoppfatning og opplevelse av det de går igjennom i livet. Så kan man jo undre seg over et par ting som… Er det riktig å skrive en bok og henge ut sine foreldre/ familie på denne måten overfor hele Norge? Kan ikke foreldre begå feil? Eller er det riktig å ikke dele sin historie, når flere tusenvis av barn og ungdom opplever akkurat det med omsorgssvikt og negativ sosial kontroll, som er med på å ødelegge ens karakter, levekår og integritet? 😶 Uansett, så ønsker jeg de berørte parter i historien deres fred og lykke i livet. Måtte Allah azzawajal veilede den som ønsker å bli veiledet til den rette veien, ameen 🤲
0