Halloen mine godeste lesere 🧡 🎀 Håper dere har det fint om dagen. I skrivende stund sitter jeg med ansiktsmasken på, tenkte det var på tide å freshe meg litt opp til den kommende uken. Jeg har alltid ment at telefonen/ Internettet og dens utvikling er rot årsaken til mye negativt. Det er et objekt vi er blitt sykelig avhengig av, hvor det er blitt usunt for mange av oss med timesvis av skrolling, inkludert meg selv. Hadde ting vært opp til meg, hadde jeg ærlig talt gått tilbake til den tid hvor Internettet ikke fantes! 90 tallet og 2000 (millennium tiden) var en MYE bedre tid i mine øyne, på så mange måter.
Nå om dagen er det så fort gjort å bare kaste ut diagnoser på diagnoser, spesielt av folk som ikke er fagpersoner, dette er egentlig noe bare ignorante mennesker gjør. Ikke at noen av dere der ute har noe med dette å gjøre, men ja, jeg er også blitt utredet og jeg vet hva jeg har og ikke har – Og det sier jeg alhamdulillah for. Jeg har fått kasta på meg diagnoser av random folk jeg også, eksempelvis ADHD, noe jeg absolutt ikke har. Men det jeg har skjønt er at vi alle kan ha ADHD lignende symptomer idag, og årsaken til det er nemlig ikke annet enn for ekstrem skrolling på telefonen.
Vi eier så innmari lite tålmodighet nå, hvor vi skroller og skroller sekund for sekund, til det verker i hode og vi egentlig ikke orker mer – Allikevel fortsetter vi. Er et bilde, en text eller en video for kjedelig skroller vi videre, og det gjerne innen 3 sekunder. Samme om det er Instagram, Tiktok eller Facebook, does’nt matter. I blogg tiden var det bittelitt annerledes, for da leste man gjerne blogg nettopp fordi man ville få med seg alt, ikke halvparten eller 1/3 liksom.
Når vi tillater dette mot oss selv, det å svipe’e fra en digital kanal til en annen, hvor vi går mentalt inn og ut av disse digitale dimensjonene (appene), ødelegger vi samtidig tålmodigheten våres – Ubevisst. Vi går inn og ut, inn og ut, inn og ut over 1000 ganger iløpet av 24 timer på telefonen våres. Veldig sjeldent har vi en tid for oss selv hvor vi ikke går inn og ut av disse digitale dimensjonene. Vi skroller på bussen, mens vi ser på en serie eller film, mens vi spiser frokost, lunch og middag, mens vi snakker til andre, på badet og i dusjen, mens vi venter, mens vi trener, mens vi jobber om vi kan… I mean, det er nesten sinnsykt. Når får/ tar vi egentlig pause med mindre noen eller omstendighetene tvinger oss til det? Aldri.
Det at vi er innom disse appene (digitale dimensjonene) hver dag, tusenvis av ganger iløpet dagen gjør at sentralnervesystemet blir programmert på en viss måte, uten at vi tenker over det. Klikk, klikk, klikk, klikk… Det har klikka oppi hjernen våres rett og slett. På grunn av hastigheten på alle disse klikkene på telefonen, hvor noe er kjedelig og vi skroller oss videre fra det ene til det andre og er innom tusenvis av forskjellige artikler, videoer, bilder, apper, samtaler på sekunder etc – Gjør at vi taper tålmodighet. Vi tåler ikke lenger at noe går treigt, eller om ting ikke er nøyaktig slik vi vil ha det øyeblikkelig, alt må skje så himla fort liksom. Hvis ikke så er det next…
Vi vet at vi er sykelig avhengige av telefonen, og det er det faktisk ganske vanskelig å gjøre noe med. Vanskelig, men ikke umulig! Men det man heller kan prøve å gjøre, er først av alt å prøve å se ting fra et nytt perspektiv. Å se det fra den vinkelen med at vi taper og ødelegger tålmodigheten våres av for mye skrolling, i så stor grad at vi ikke har tålmodighet til noen ting lenger. Vi tåler ikke om noen ikke svarer oss på en melding i tide, vi har kort lunte når noen prøver å irettesette oss, vi skjønner ikke at foreldrene våres bare vil oss vårt beste og anser hver lille ting som mas, når det kanskje egentlig ikke er det. Vi klarer ikke å se en serie uten å måtte titte innom telefonen 100 ganger, og på skjermen finner vi akkurat det samme dritet vi så for 15 minutter siden.
Men hvordan kan vi egentlig motvirke dette og øke tålmodigheten? Dette kan man gjøre ved å bli mer bevisst over valgene man tar og gå inn for å prøve å øke tålmodigheten. Eksempelvis hvis man ser på en kjedelig episode av en serie eller film, så i det første man begynner å skrolle, er man nødt til å legge telefonen ifra seg og si til seg selv at man skal se på episoden i 15 minutter uten å røre telefonen – Fra nå. Haha, da klør det noe enormt i fingrene skal jeg si deg!
Men alt handler om øvelse, og dette pleier jeg selv å gjøre om det er noe kjedelig som kommer på skjermen. Jeg tvinger meg selv til å holde ut i 15 minutter, uten å touche telefonen. Denne øvelsen kan man egentlig gjøre med mange ting! For det handler simpelt om å gjøre noe man ikke har lyst til å gjøre, men gjøre og fullføre det allikevel. For eksempel å ta oppvasken når du ikke har lyst, og heller ikke sjekke telefonen underveis. Eller å hente posten uten telefon i lomma. Øve på å spise middagen uten å se på skjermen.
Tross alt, de kalte TVen for fjernsyn av en god grunn back in the days! Synet og hjernen våres blir fjerne liksom. Skjermen, samme om det er en telefon skjerm, tablet, PC eller TV skjerm vi stirrer på – Så havner vi i en form for trance når vi går inn i disse appene etc, inn i de digitale dimensjonene som jeg liker å kalle det. Dette er et sykt spennende tema egentlig, syns jeg! Men jeg tenker jeg runder av her nå, vi får heller snakke mer om dette senere, in sha Allah 😄 🎀
Wishing you all a lovely week! 🧡 🍂
2