Vi er en gjeng av muslimer i alle mulige sorter, farger og karakterer. Jeg selv er sunni muslim hvor jeg føler det er riktig for meg selv og mitt levesett. Her om dagen møtte jeg en person som var shia muslim, utrolig hyggelig å prate med… Jeg visste at våres trosretning baserer seg på en del ulike ting innenfor islam, men samtidig så var vi enige om at islam baserer seg på Tawheed – At Allah azzawajal er én. Man vil finne mange forskjellige livssyn/ trosretninger blant oss muslimer. Vi har blant annet sunni islam, shiaisme, sufisme, ahmadiyya, salaaf, barelwi, deobandi, islamsk modernisme, muhammadiyya, qadiriyya, tablighi jama’at, zaydi-islam etc – Det er mange!
Det er så mange at man nesten kan bli forvirret, ihvertfall om man ikke har så mye kunnskaper om hvilke trosretning som er den rette for sin egen sjel og kropp. Hvordan vet jeg at det jeg følger er rett for meg? Vel det er jo en avgjørelse man må ta for seg selv basert på tro, tillit, research og kunnskap. Alhamdulillah så kommer jeg fra en praktiserende familie, som har gjort meg trygg på min egen tro over årene, samt at jeg har lest og søkt etter sannheten i livet ut ifra de ressursene jeg har.
Ikke bare trosretninger, men holdninger og karakterer er noe som ligger i oss alle. Vi blir påvirket av samfunnet og oppdragelsen vår. Noen har en annerledes imaan, gudsfryktighet enn andre igjen, men vi prøver så godt vi kan. Blant oss muslimer er det mye uenigheter, oppfatninger, diskusjoner, negativitet og til og med hat, dessverre. Det sistnevnte er utrolig trist! Vi kler oss forskjellig, noen med hijab med bukse og genser, noen i abaya eller jilbab, noen i niqab og noen uten hijab. Noen glattbarberte med hull i ørene, andre med et skjegg som feier bakken omtrent. Vi alle gjør det vi anser som rett og makter å gjøre. Så.. Hvem er dommeren og har rett til å bedømme oss? Det er Allah SWT og ingen andre.
Det å anerkjenne og respektere hverandres ulikheter er så sinnsykt viktig! Vi lever i et ekstremt dømmende samfunn, hvor vi alle har vanskeligheter med å tolerere og forstå hverandre til tider. Vi er blitt så digitaliserte at vi leser og hører hverandre gjennom telefon skjermen og tolker på alle mulige merkelige vis, hvor vi alle sitter med våres «fasiter». Uavhengig av det så handler det om å vise respekt, kjærlighet, medfølelse, bygge et menneske til menneske forhold, og vise forståelse overfor hverandre, på tross av våre forskjellige holdninger, tenkemåter, handlemåte og livsstil. Vi alle er ikke der du er, eller du er ikke der hvor jeg er, kun Allah azzawajal kan rangere oss. Jeg og du og vi to må gå inn i hjertene våres, spørre oss selv, hvordan kan vi i hverdagen komme bedre overens med alle rundt oss?
Hvordan kan vi bli litt mer empatiske overfor familie, venner, kolleger og ukjente? Hvordan kan vi vise litt mer toleranse overfor det som virker ukjent? Hvordan kan vi respektere naboene våres litt mer? Hvordan kan vi prøve å forstå en person litt mer når vedkommende er frustrert og har det vondt? Hvordan kan vi prøve å forstå folk som lider i Gaza og andre verdenskriser litt mer? Hvordan kan vi prøve å forstå og være litt mer ydmyke overfor rusavhengige? Hvordan kan vi prøve å bygge broer med haterne litt mer, så de heller vil prøve å akseptere og forstå hvor vi kommer ifra? Hva kan vi gjøre for at vi muslimer skal forstå og respektere hverandre litt bedre, selv om vi tror på litt forskjellig ting i islam?
Man kan gjerne fraskrive seg ansvaret, og mene at disse tingene ikke angår en selv. Men vil det bidra til et bedre klima rundt menneske dynamikken?
19