Vet dere hvor mange det er som skriver et avkjedsbrev hver eneste dag i året, for å få sjelen eller tankene ut av systemet? Det er mange, ganske mange… Om så det bare er én sjel, så er det en sjel for mye som opplever den type sorg. Hver dag er det noen som sliter med depresjon, panikk angst, og ikke minst selvmordstanker. Alvorlige selvmordstanker har blitt en del av hverdagen til noen der ute, og den det gjelder har heller ikke noen å prate med. Trist tenker vi, men gidder vi å gjøre noe med det? Er det liksom vårt problem? Det kan hende vedkommende ikke har noen venner, eller om hun har venner, så bryr dem seg ikke nok eller vil ikke høre om noe negativt. Slik er flere mennesker. Folk liker ikke å høre sutring, klaging eller noe som kan være i nærheten av noe depressivt, i frykt om at det kan påvirke våres liv på noe vis.

Det kan like gjerne være naboen din eller ei jente i klassen, om ikke det er din egen bestevenninne som har skrevet det avkjedsbrevet i skjul. Maryam Iselin på 22 år sliter med selvmordstanker og en mild til moderat depresjon. Dette forteller hun oss i ny og ned, hun skjønner at hun ikke kan nevne det for ofte, for da trekker folk seg bare mer unna. Hun er en praktiserende muslim og ber sine bønner (salaah) når hun klarer, også leser hun Quran iblant for å holde fast i Allah SWT, i håp om å få hjelp. Allah SWT er jo der for oss, men er vi der for Maryam Iselin?

Miryam Iselin kan både ha gode og dårlige perioder i hverdagen. I hennes gode dager får hun til å komme seg tidsnok på skolen, og får gjort unna noen innleveringer, som setter et lite smil rundt munnen hennes. Kanskje stikker hun innom Oslo city og tar seg en liten shopping runde, som kan gi dopamin nivået et lite kick. Hun er født i Norge og hennes Mor er araber, mens hennes norske far døde av rusbruk og overdose når hun bare var 15 år – Av heroin og benzodiazepiner. Det betyr at hun sliter med traumer, tankekjør og forvirring til daglig, som også gjør det vanskelig å holde konsentrasjonen oppe. Med andre ord, hun er en hyggelig jente som kommer ifra et dysfunksjonellt hjem.

Nå skal jeg fortelle deg hvor ille hennes verste dager er, og mye av årsaken til det er at hun har veldig lite venner og er lite sosial. På skolen er hun mye alene eller med sin bestevenninne, som ofte liker å henge med jenter som ikke liker Maryam Iselin. Hun sliter med angst, nedstemthet og isolerer seg mye hjemme, for forholdet mellom mor og datter er ikke det beste. Mor røyker også hasj i perioder, som også er en psykisk påkjenning for Maryam Iselin. Hun føler på mye omsorgssvikt, føler seg lite sett og hørt, og føler seg ikke verdig til å bli elsket av noen. Ofte tror hun at Allah SWT ikke elsker henne, men det gjør Han for Han er den mest nåderike og barmhjertige.

På det verste ønsker hun at hun kunne ta sitt eget liv, ikke eksistere lenger og bare forsvinne fra verden. Ut og langt vekk fra folk som ikke var lojale eller bort fra sine egne tanker og følelser. De jævlige satanske følelsene som hele tiden dagdrømmer om å dø. Maryam Iselin så daglige scenarioer i hode sitt, hvor hun hengte seg selv i et tau, eller tok overdose med noen piller som hennes far gjorde, eller hoppet ut av en blokk og aldri så tilbake. Det eneste som holdt henne igjen fra å gjøre det, er at Islam ikke tillater å ta selvmord. Hadde det ikke vært for Islam og Allah SWT, så hadde hun vært den første til å ta sitt eget liv, pleide hun å si. Hennes bror og bestevenninne bare fleipet det bort hver gang hun nevnte det for dem.

18.01.2024 en kald vinterdag dalte snøen fra en grå himmel, og kl.13.47 fikk rektor på skolen beskjed om at en elev hadde tatt sitt eget liv. Maryam Iselin var nå død, borte fort godt og hele skolen var i sjokk! Selv om denne historien er en oppdiktet historie med et oppdiktet navn, så kan det faktisk hende at det er en person i omgangskretsen vår som sliter med identitetskrise og selvmordstanker – I verste fall tyr til handling. Vi er nødt til å være et medmenneske for folk som sliter med denne typen problematikk. Kanskje det er våres egen bror eller søster som sliter psykisk, og dagdrømmer om å ta sitt eget liv. Lite vet vi, noen ganger! Å spørre noen en gang for mye, «hvordan har du det psykisk om dagen?» kan være til stor hjelp. Å invitere til å ta en kaffe med en venninne 2 ganger i måneden, kan være med på å redde liv, øke livskvaliteten til en person og redusere depressive symptomer.

Det er vi som kommer til å sitte igjen med selv forakt, dårlig samvittighet og lav selvfølelse, hvis noen i vår nærmeste krets velger å avslutte livet sitt. Men det er ikke på vegne av oss selv vi skal ha medfølelse for andre… Vi bør vise omsorg og medmenneskelighet overfor den som sliter psykisk, for at vi alle skal ha en bedre hverdag. Vis kjærlighet, vis omsorg, bry deg en gang for mye, vær inkluderende mot de som har det litt ekstra sårbart 💜 Hvis du sliter med selvmordstanker oppfordrer jeg deg til å ta kontakt med legen din, eller Hjelpetelefonen på nummer 116 123. Jeg er også tilgjengelig på Instagram eller Facebook, om du trenger noen å prate med, og jeg bevarer din anonymitet 💌