Jeg er nå enda på ferie her i Gudbrandsdalen, alhamdulillah. Været har plutselig snudd om og det har blitt til et grått vær, hvor det har regnet innimellom. Rain is always a blessing, keep that in mind! ♡ Dere får litt bilde dryss av byen i samme slengen – Digger denne nydelige byen, altså 😍
Jeg håper det egentlig blir litt kaldere her snart, for jeg holder på å koke ihjel i den leiligheten jeg befinner meg i for øyeblikket. Det er sååå varmt her, at de siste dagene har jeg følt meg for slapp og altfor mye i ferie modus, det er på grensen altså. Jeg må skjerpe meg litt, selv om det er ferie haha.
Men ja, til overskriften… Dere som har fulgt meg og Nettmagasinet mitt ei stund nå, har vel skjønt at jeg ikke har et åpent kommentar felt, som mange bloggere pleier å ha. Det er en god enkel grunn for det! ♡ Hvis dere noensinne har lest i kommentar feltet til generelt bloggere, så er man vitne til hatefulle ytringer, kvalme, mobbing, draps trusler, manipulasjon og mye mer.
Det er realiteten når man velger å være en offentlig person på sosiale medier. Selvfølgelig får man sikkert innimellom støtte, ros og samhold fra sine lesere også. Men, det veier dessverre ikke opp for å kunne åpne opp for negativitet og hat i livet mitt. Det har jeg nemlig null toleranse for.
Det er flere bloggere der ute som ikke takler å blogge lenger, nettopp fordi man blir sett ned på og blir hatet for sine meninger og innlegg. Jeg forstår det så innmari godt! Selvfølgelig gjør det utrolig vondt å konstant bli rakket ned på og bli verbalt mishandlet. Det går såklart utover psyken og reduserer livskvaliteten til folk.
Alhamdulillah, så har jeg ikke opplevd noe særlig av det, enda. Men, det er nok også mest fordi jeg selv har tatt grep, fra begynnelsen! Nettopp det at jeg har valgt å aldri ha et åpent kommentarfelt for crowden. Det for å beskytte meg selv, og arbeidet jeg gjør selvfølgelig – Slik at jeg in shaa Allaah kan fortsette med lidenskapen min i fremtiden.
Jeg skjønner også veldig godt at det kan føles ut som at det er litt ute på kanten, at det fort blir til «enveis kommunikasjon», på en måte. Men, sånn er det også i realiteten når man leser et fysisk magasin eller ei bok.
Man åpner bladet eller boken, lever seg inn i verdenen, titter seg igjennom bildene og inspirasjonen, tar seg et avbrekk fra omverdenen og leser seg igjennom side for side med sine nåværende inntrykk, tanker og følelser. Man behøver ikke alltid å kommentere noe tilbake. Man trenger bare å bli inspirert til noe man kan utvikle videre på, eller oppsøke noe som kan gi deg ro og refleksjon og verdi i ditt liv.
Der ute er det garantert hatere og folk som er sjalu og misunnelig på deg og ditt. They are everywhere. Jeg har allerede opplevd i løpet av tiden jeg har drevet med Feeldia Nettmagasin, at nettsiden min har blitt grovt hacket av noen hatere der ute. Tragisk og ondsinnet? Yes. Blant dem er det ikke – muslimer som er hatere, også inkludert muslimer. Ja, hva skal man si til det…
Så nei, derfor velger jeg heller å ha kommentarfeltet stengt. De som vil kontakte meg for seriøse henvendelser eller for å fortelle meg noe hyggelig tar kontakt via kontakt skjemaet, via Instagram og Facebook, uansett. Så dem roser jeg, og setter ris på selvfølgelig ♡
And yes dere, vi fortsetter med å titte på serien The army of Satan, som alltid postes én gang i måneden. Lets roll episode 14, in sha Allah ☆ 15 minutter med konsentrasjon!