As salaam aleykom folkens ♡ Håper dere er tilfreds med deres mentale stat og velvære om dagen. Fastelavn har nå nylig vært i februar, sammens med både Valentinsdagen og morsdag. Denne gangen har jeg kun valgt å skrive om Fastelavn og dets opphav. Det er selvsagt mange som har vært borte i Fastelavensdagen, jeg mener alle har hørt navnet og konseptet med baking av boller etc.
Men det er også såklart flere der ute som ikke har gått i dybden i det, som hverken veit helt hva konseptet og feiringen går ut på. Så kommer det alltid det medfølgende spørsmålet opp for oss muslimer. Kan vi eller burde vi ta del i å feire en kristen og hedensk feiring? For det er nettopp det det er, vel og merke.
Og det er faktisk meget fint at nysgjerrige og sannhets søkende sjeler der ute prøver å finne svar på om det er ok å delta i ikke – muslimske feiringer, eller ikke – For å underkaste seg Allaah azzawajal, sette Hans Majestet foran sine egne verdslige ønsker, og for å elske og tilbe Han ♡ Det er EKTE kjærlighet, som in shaa Allaah også gir den BESTE belønningen i det hinsidige og fred i hjertet og sjel. Så, la oss undersøke det sammen noe nærmere, in shaa Allaah.
Om innlegget
Dette innlegget er rettet mot selve praksisen/ troen og konseptet Fastelavn i seg selv og dens lære, og ikke imot en enkelt persons aktivitet og intensjon. For det er kun Allaah SWT som kan vite nøyaktig hva ens intensjon er – Ikke jeg. Jeg vil heller ikke si at enkelt individer har gjort avgudsdyrkelse (Shirk), for det overlater jeg til Allaah azzawajal å bedømme. Det ansvaret fraskriver jeg meg, for det å dømme en enkelt persons handling basert på Shirk eller Kufr, er ikke en rett jeg ønsker å ta for meg ♡ Takk for forståelse!
Hva er Fastelavn?
Fastelavn kommer av nedertysk vastel – avent, som betyr «kvelden før fasten». Opprinnelig betegnet altså fastelavn kvelden før askeonsdag, som innledet den 40 dager langfasten i forkant av påsken. Etter hvert ble fastelavn en betegnelse for en periode på tre festdager som innledet fasten, nemlig fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag. Det er altså en 3 dagers kristen/ hedensk festival/ feiring før folket skal faste i en periode før påsken ankommer.
Fasten blir innledet med askeonsdag som er onsdagen i 40 dager (søndager ikke medregnet) (6½ uke) før påskedag. Senere ble søndagen til fleskesøndag eller fastelavnssøndag, mandagen som nevnt blåmandag eller også fleskemandag og tirsdagen hvitetirsdag eller fetetirsdag og tuventirsdag er inkludert i fastelavn. Enda senere ble fastelavn til én hel uke. Fastelavn er altså alt annet enn fastetiden, men er tidsmessig knyttet til den og er basert på kristne og hedenske ritualer før påsketiden. Den minner folk antitetisk om den kommende fastetid.
I den norske kirkes katolske periode (før 1537) var det mange leveregler, ritualer og skikker knyttet til fastelavn og langfasten. Selv om fasten formelt ble avskaffet ved reformasjonen, eksisterer fortsatt en del benevnelser og skikker med tilknytning til fastelavn. Levende tradisjoner og feiringer går på servering av visse matretter som fastelavnsboller og feitetirsdagsmat. Norske Kvinners Sanitetsforening har siden 1946 solgt fastelavnsris til inntekt for egne formål. Bjørkeriset har lange historiske tradisjoner som trolig går tilbake til en hedensk fruktbarhetskultur.
Fastelaven’s opprinnelse og historie
Da kristendommen kom til Norge, var det for lengst bestemt at alle (med noen unntak) skulle faste i 40 dager i forkant av påsken. Første påskedag var første søndag etter fullmåne etter vårjevndøgn. Starten på fasten fant man ved å telle seg 40 dager tilbake uten å ta med søndagene (som ikke var fastedager). Da kom man frem til datoen for askeonsdag og fastelavnsdagene i forkant av fasten.
Ettersom fasten før påske var både lang og streng (seksuell avholdenhet hørte også med), følte nok folk flest et visst behov for å slå seg løs før alvoret begynte. Fra mange land hører vi om forskjellige leker, spill og opptog som fant sted på denne tiden. Blant annet våpenleker, sverddans og utkledninger. Karneval var en del av festlighetene mange steder. Selve ordet karneval kommer visstnok fra det latinske carne vale som betyr «farvel kjøtt». I fasten var det også forbudt å spise kjøttmat.
Til fastelavn knytter det seg mange, til dels eldgamle, skikker som fra først av hørte til en hedensk vårfest. Skikkene henspiller derfor på overgangen fra vinter til vår. Best bevart er fastelavnsriset, som ble brukt som en fruktbarhetsvekker. Det var dermed jorden foran plogen, trær, dyr og familiens kvinner som fikk seg en runde med riset. Man slo liv og fruktbarhet i både marka, dyr og kvinner som ikke hadde fått barn ennå med bjørkeris. Andre skikker var utkledningsleker, våpenkamper, brenning av rituelle bål og å spenne nakne jomfruer foran plogen.
Fastelavn var et symbol på kampen mellom sommer og vinter, hvor de mente at spirende kvister beseiret snø og istapper. Fra gammelt av ble det derfor brent bål på denne dagen, men i nordiske land har dette etter hvert blitt flyttet lenger frem mot våren.
Det Islamske perspektivet
Det at folk idag spiser fastelavnsboller og feirer Fastelavensdagen i skoletiden, hjemmet og i barnehagen er rester av den gamle kristne og hedenske skikken. Fastelavn er som nevnt, opprinnelig en hedensk vårfest og en fest for kristne som tror på at Jesus er Gud og Guds sønn.
Vi som Muslimer veit godt at vi kun tror på at Allaah azzawajal er vår Skaper og den eneste Gud i vår eksistens. Vi tillegger aldri partnere hos Han ved å si at Han har en sønn eller lignende. Nettopp fordi det er å gjøre avgudsdyrkelse (Shirk), og det er noe vi aldri skal akseptere. Når denne verdslige festivalen/ festen Fastelavn opprinnelig har røtter ifra kristendommen, en hedensk historie og avgudsdyrkelse sier det seg selv at vi som Muslimer burde ta 110 % avstand ifra å feire dette. Its just not worth it ♡
Så når meny.no tilføyer:
«Selv om man opprinnelig skulle spise seg opp til fasten, er det fortsatt lov til å kose seg med noe ekstra godt denne dagen.«
Om det så er kun å spise boller med krem på akkurat denne dagen, så burde vi bevisst unngå det for å ikke være en del av Fastelavn feiringen. Nettopp fordi denne hedenske feiringen er satt av på akkurat de og de dagene for å markere de for kristendommen og hedenske symboler. Fastelavn har ingen plass eller røtter ifra Islam, ikke i Quran’en hverken Sunnah. Vår kjære RasulAllah Saw har aldri feiret Fastelavensdagen og heller aldri anbefalt oss å feire det.
Derimot har Allah azzawajal advart menneskeheten flere ganger om å ikke følge Satans vei. Allaah azzawajal elsker oss og ønsker å redde oss ifra evig helvete, så vi heller kan entre evig paradis, in shaa Allaah. Men, det krever underkastelse fra oss og våres verdslige ønsker ♡
Så hvorfor feire det når det går imot Allaah azzawajal og våres perfekte og nydelige religion, Islam? ♡ Islam mangler ingenting, men det tomrommet du kanskje mangler inni hjertet ditt, vil du kun kunne fylle ved hjelp av å søke tilflukt og kjærlighet hos Allaah azzawajal. Ikke ved å feire ikke – muslimske feiringer. Det gir ikke noe rasjonell mening, det gir derimot en form av temporær falsk glede som opprinnelig er en Satansk felle for å misguide mennesker vekk fra Siratul Mustaqeem. Det er en deception, et (bedrag) fra Satan!
Meny.no fortsetter med;
«Og kostymer og ansiktsmaling er fremdeles populært hos barna, og pynting av fastelavnsris er fortsatt stas!»
Skikken med fastelavnriset stammer fra den gamle tiden, hvor riset skulle vekke kvinner, dyr og trær til fruktbarhet. Den siste kvelden skulle man spise ekstra godt for å gjøre seg klar til å faste, og dermed kommer de ekstra mettende bollene inn, fylt med krem og bær. Jøss!
Dette indikerer at Fastelavn fortsatt er en feiring som skjer i vår tid i 2021. Bjørkeriset har lange historiske tradisjoner som trolig går tilbake til en hedensk fruktbarhetskultur. Når denne feiringen av Fastelavensdagen også har røtter ifra overtroiske handlinger som det med å knytte ris med guddommelige og helbredende krefter, sier det seg selv at det er en total missledende vei ifra Satan. Vi muslimer bør aldri tro på noe form av overtro, hvor man tillegger attributter som kun tilhører Allaah SWT til noen andre. Det er kun Allaah SWT som tester oss både med positive og negative hendelser i livet vårt, og det er kun Hans Majestet som har makt over alt, og kan gi oss shifa (helbredelse).
Altså, selvfølgelig har jeg 100 % medfølelse og forståelse for at det å generelt gi opp verdslige feiringer og festivaler som er en del av norsk kultur helt siden vi er født og lenge før det, kan gjøre vondt i hjertet. Virkelig, som jeg har sagt tidligere også, det var en tid før hvor jeg selv ikke var praktiserende omtrent, og selvfølgelig var alle disse ikke – muslimske feiringene rundt meg blant venner, bekjente og skoletiden. Jeg var omringet av det jeg også! Men Alhamdulillah Allaah azzawajal unlocked my heart og ga meg forståelse og hidayah for å klare skille mellom hva som er falskhet og sannhet ♡
Bare ved å vite historikken for Fastelavn feiringen, den hedenske og kristne opprinnelsen og den overtroiske parten, gjør ihvertfall at jeg personlig får avmak av å feire noe som dette, selv i 2021. Så for min del hjelper det ikke om noen frister meg med noen kremete boller basert på at det er en feiring for at «våren er igang». No thank you, I have Allaah azzawajal, and thats all I need ♡ Thats all you need too, my friend!
Vil du lære mer om andre emner innen den Alternative verden? Klikk på lenkene under
Relevante kilder
https://no.m.wikipedia.org/wiki/Fastelavn
https://meny.no/Tema/anledninger/fastelavn/hvorfor-feires-fastelavn/
Håper dere synes noe av dette var interessant og lærerikt, in sha Allah. Måtte Allah azzawajal belønne dere masse for å ta dere tid til å lese innleggene hos Feeldia Nettmagasin, ameen! ♡
